Filmfakta

Originaltittel: Ut og stjæle hester
Med: Stellan Skarsgård, Bjørn Floberg, Tobias Santelmann, Pål Sverre Hagen, Danica Curcic og Jon Ranes.
Regi: Hans Petter Moland
Genre: Drama
Lengde: 2 t. 3 min.
Distribusjon: Nordisk Film Distribusjon
Premiere: 08.03.2019

Billedvakker litterær film

Tekst: Geir Kamsvåg | Publisert: 07.03.19

Det har blitt sagt om  Per Pettersons roman at den er umulig å filmatisere. Hans Petter Moland har gjort det umulige.

Vi møter den 67-årige Trond Sander (Stellan Skarsgård) som vender tilbake til hjembygda i Norge etter å ha levd nesten hele livet i Sverige. Kona hans døde i en bilulykke for tre år siden.

De første bildene indikerer at han har oppfylt en gammel drøm og kjøpt et bortgjemt hus i Norge. Det er vinteren 1999, han nyter fred, ensomhet, ser frem til å tilbringe årtusenskiftet alene i sengen. En natt møter han nabo Lars  (Bjørn Floberg), som er på utkikk etter hunden sin, og Trond forteller endelig en historie om hvordan han engang skjøt en schäferhund. Det var det første skudd han noen gang har angret. Minnene kommer tilbake hos Trond; vi ser en blond gutt, kledd i en kjole av sin mor som holder et rifle i hendene.  De to gjenkjenner hverandre. Dermed en serie tilbakeblikk som forteller litt av det som skjedde den sommeren i 1948, som endret ikke bare Tronds, men også Lars' liv for alltid. Den sommeren så Trond sin far (Tobias Santelmann) for siste gang. 

I sitt femte samarbeid med Stellan Skarsgård har Hans Petter Moland gjort en  stille, nesten kontemplativ film, som er spesielt opptatt av hvordan minner er med på å forme våre liv -  hvordan folkene som forsvant fra våre liv, fortsetter å forme det. 

Forholdet mellom Trond og hans far er vanskelig. På den ene siden beundrer sønnen sin far, han vil være nær ham. På den annen side føler han konkurranse og sjalusi, han føler at han aldri kommer nær sin far. I løpet av sommeren lærer han at han ikke vet mye om sin far.

Hans Petter Moland er en regissør som  evner å få det beste ut av skuespillerne. Stellan Skarsgård leverer som alltid, mens Bjørn Floberg imponerener i rollen som Lars. Samspillet mellom Tobias Santelmann i rollen som Tronds far i scenene fra 1948 og den unge Trond i Jon Ranes skikkelse er glimrende. Ellers har Moland fått med seg et helt A-lag i ale birollene.

Det er et dristig prosjekt Hans Petter Moland har kastet seg inn i denne gangen. Til stor grad lykkes han å overføre romanen til film, men det ha sine kostnader. Handlingen i filmen foregår minst like mye på det indre som det ytre plan. For å få frem handlingen har Moland måtte ta hjelp av voice over hvor Stellans Skarsgård formidler tankene til Trond. Man får inntrykk av Moland ikke stoler på at handlingen i filmen er nok.

En av nøkkelsetningene romanen er ikke Per Pettersons egen, men blir liggende som et premiss for Sanders liv og hentes Charles Dickens’ «David Copperfield»: «Om jeg skal bli helten i min egen livshistorie eller om plassen skal bli opptatt av en annen, får disse sidene vise». Om Trond Sander har blitt livets helt, besvares ikke helt klart. Han har bestemt hva slags mann og liv han ønsker å være, men det er ikke til å nekte for at fortiden har kastet mer enn en skygge over dette livet. 

 
 

Annonse