Filmfakta

Originaltittel: Napszállta
Med: Vlad Ivanov, Oszkár Brill, Susanne Wuest, Björn Freiberg, Juli Jakab, Judit Bárdos, Mónika Balsai, Levente Molnár, Urs Rechn
Manus: László Nemes, Clara Royer, Matthieu Taponier
Regi: László Nemes
Genre: Drama
Produksjonsår: 2018
Nasjonalitet: Frankrike / Ungarn
Lengde: 2 t. 21 min.
Distribusjon: Tour de Force
Premiere: 08.03.2019

Forvirring i Budapest 

Tekst: Aleksander Huser | Publisert: 06.03.19

I sin ambisiøse andre film holder ungarske László Nemes på det særegne og klaustrofobiske fortellergrepet fra debuten Sauls sønn, uten like vellykket resultat.  

Forventingene har vært høye til László Nemes’ neste film etter debuten Sauls sønn, som vant både Oscar og Golden Globe for beste fremmedspråklige film, samt flere priser i Cannes.

Der den første filmen utspilte seg i en konsentrasjonsleir under andre verdenskrig, har han lagt handlingen i Solnedgang i Budapest til den ungarske hovedstaden rett før utbruddet av den første verdenskrigen. Hit kommer den unge kvinnen Irisz Leiter, som i filmens begynnelse søker jobb i en fasjonabel hatteforretning som bærer hennes familienavn. Hun er imidlertid mer opptatt av å lete etter sin bortkomne bror, og med dette vikler hun seg inn i de brutale omveltningene som preger den østlige hovedstaden for det østerriksk-ungarske riket.  

Nemes og hans fotograf Mátyás Erdély har holdt på det filmatiske uttrykket fra Sauls sønn, hvor kameraet følger hovedkarakterens bevegelser tett og klaustrofobisk gjennom de dramatiske begivenhetene. I debuten skapte dette intens innlevelse i hovedpersonens paniske opplevelser i konsentrasjonsleiren, men det fungerer ikke like godt i en film som forsøker å gape over langt flere handlingslinjer, hendelser og innspillingssteder. Det er svært vanskelig å følge med på den nærmere to og en halv time lange filmens mange forflytninger og vendepunkter, og vi ikke blir heller ikke godt nok kjent med hovedkarakterens beveggrunner til å forstå om vi er ment å dele denne forvirringen med henne.  

Regissør Nemes skal i utgangspunktet berømmes for at han holder på sin særegne og kompromissløse fortellerstil, og teknisk sett er Solnedgang i Budapest så absolutt imponerende. Men Sauls sønn var formodentlig også et resultat av en oppsiktsvekkende evne til å gjøre produksjonsmessige begrensninger til narrativt fortrinn. Etter dens suksess kan det virke som filmskaperen har fått for mange muligheter å boltre seg i, og med dette har mistet det nødvendige fokuset på historien han skal fortelle. Muligens vil han være tjent med å igjen arbeide innenfor snevrere rammer neste gang.  

 
 

Annonse