Sorry to Bother You
 

Filmfakta

Originaltittel: Sorry to Bother You
Med: Lakeith Stanfield, Tessa Thompson, Jermaine Fowler, Omari Hardwick, Terry Crews, Danny Glover, Steven Yeun, Armie Hammer
Manus: Boots Riley
Regi: Boots Riley
Genre: Komedie / Sci-Fi
Produksjonsår: 2018
Nasjonalitet: USA
Lengde: 1 t. 50 min.
Distribusjon: Arthaus
Premiere: 23.11.2018

Satire som sporer av

Tekst: Geir Kamsvåg | Publisert: 19.11.18

Med satirisk kraft beskriver filmskaperen et dagens USA hvor arbeiderne utnyttes av rått og hjerteløst av selskaper som ikke skyr noen ting for å skaffe profitt til sine eiere.

Boot Riley utnytter sitt sinne mot urettferdigheten til å skape en politisk satire i en surrealistisk film.

Utgangspunktet er ikke spesielt originalt – en satire fra telefonsalgsmiljø. Debutanten Boot Riley forsøker å gjør noe originale vendinger i beskrivelsen av den amerikanske drømmen som virker svært fjern for dem vi møter i filmen.

I et dystopisk Oakland, California møte vi den blakke Cassius Green (Lakeith Stanfield) på jobbsøk. Han bor i onkelens garasje med sin kunstnerkjæresten Detroit (Tessa Thompson). Han får jobb på telemarketingfirmaet RegalView. Allerede på jobbintervjuet blir han fersket i flere løgner. Det taler til hans fordel mener sjefen som spår ham en stor fremtid som telefonselger.

Etter innledningsvis å ha strevet med salget, oppdages hans skjulte talent - han kan gi seg selv "hvit stemme" og tjene penger fra hver kunde han ringer. Han er en suksess i selskapet. Mens han underbetalte kolleger forsøker å danne en fagforening, blir han forfremmet en "power seller" – selve elitekorpset blant selgerne - de som jobber i mørk forretningsverdenen hvor de få menneskene øverst utnytter de mange.

Boot Rileys systemkritikk er det lett å være enig i, men han slår inn åpne dører og filmen blir først og fremst interessante enkeltscener. Filmen styrke er første akt hvor handlingen er lagt til telefonsalgsmiljøet. Manuset i de to neste aktene er betydelig svakere og altfor lange. I tredje akt går humoren i satiren over til det latterlige. Filmens føles merkelig tom for politisk innhold fordi Riley tydeligvis ikke har noen anelse om hvordan han skal avslutte et manus om et dystopisk kapitalistisk samfunn.

 
 

Annonse