Calire Foy - Det jeg liker med Lisbeth Salander er at  hun er et levende menneske. Hun er ikke er ufeilbarlig, hun har sine svakheter, sier Claire Foy.
 

Fra engelsk dronning til Lisbeth Salander

Tekst: Geir Kamsvåg | Foto: Ivan da Silva | Publisert: 09.11.18

Claire Foy fikk sitt store gjennombrudd med rollen som Queen Elizabeth II i Netflix-serien The Crown. Nå har hun tatt på seg rollen som den tredje Lisbeth Salander i The Girl in the Spider’s Web.

STOCKHOLM: Claire Foy overlot i fjor rollen i The Crown til Olivia Colman. 2018 har likevel ikke vært et friår. Hun aktuell i tre filmer: Damien Chazelles First Man,Steven Soderberghs psykologisk thriller Unsane og i The Girl in the Spider Web - der hun er den tredje skuespilleren i rollen som Lisbeth Salander.

- Hvilket forhold har du til Stieg Larsson Millennium univers?

- Jeg leste bøkene hans da de kom ut og elsket dem og ble facinert av historiene. Jeg har sett både de svenske og amerikanske filmatiseringene. Jeg spurte meg selv hvorfor jeg skulle ta rollen. Jeg hadde allerede hadde sett og beundret Rooney og Noomis rolletolkninger. Slike prestasjoner legger man merke til. Men jeg kunne ikke legge rollen fra meg. Lisbeth Salander er den typen karakter jeg liker, men det er helt klart at når du er den tredje som har rollen som henne vil du også bli sammenlignet med de to andre.

- Hva har du gjort for så skille deg ut fra de to andres tolkninger av henne?

- Jeg har ikke gjort noen bevisste valg. Jeg er en annen person og derfor vil min Lisbeth bli annerledes. Det handler om å vise respekt for karakteren. Å kopiere dem vil ikke bli bra for hverken filmen eller meg selv.

 

Krevende

Fysisk har det vært en krevende jobb for Calire Foy å gå inn i rollen som Lisbeth Salander:

- Hun er en veldig fysisk kvinne og det må komme frem i filmen. Jeg gikk gjennom mye trening de siste månedene før innspillingen fordi jeg gjerne også ville gjøre en del av stuntene selv. I tillegg hadde jeg tre fantastiske stunt dobbles som gjorde alt jeg ikke fikk lov til å gjøre av produsentene. Det jeg liker med Lisbeth Salander er at  hun er et levende menneske. Hun er ikke er ufeilbarlig, hun har sine svakheter. Lisbeth er veldig sårbar og full av sinne over hvordan hun har blitt behandlet i livet – ikke minst som barn. Samtidig er hun villig til å gå langt for oppnå sine mål. Hun er ingen helt i klassisk forstand. Ingen superkvinne, men en kvinne med sterke overlevelsesinstinkter som gjør alt hun må for å overleve - til ”the bitter end”. Hun gjør det ikke på vegne av menneskeheten, men fordi de hun kjemper mot skal lære hvordan de skader andre mennesker. De skal føle det personlig. Det er på mange måter egoistisk ting.

 

Militant

- Lisbeth Salander har en veldig militant holdning til urettferdighet. Kan du identifisere deg med sinnet hennes og trengs det slike røffe holdninger for å skape forandring?

- Når du ser på nyheten og ser all urettferdigheten føler du deg hjelpesløs - at du ikke kan gjøre noe med det. Det samme gjelder henne. Hennes tilnærming er veldig systematisk. Hun innser at den verden hvor hun kan gjøre noe er i cyberverden - som vi ikke kan se. Hun kan hacke seg inn på folks computere og se hva som foregår og hva de planlegger - og gjøre noe med det. Hun prøver å skade disse menneskene der hvor det gjør mest vondt.  Jeg kan forsvare det hun gjør, selv om det kan stilles spørsmål ved motivene hennes. Hun drives av en kraft som fullt og helt er bygger på hennes egne erfaringer. Lisbeth Salander jobber ikke for menneskehetens beste, men for at de som har skadet hennes liv skal få betale en pris – og hun gir seg ikke. Hun forfølger dem.

- Hvordan reagere du selv på urettferdighet?

- Jeg er ikke spesielt oppfarende, men jeg hater folk som ikke hører på andre. men kun på seg selv- folk som ikke evner å si unnskyld. Det handler om å ikke såre andre mennesker. Mange mangler en evnen til å si unnskyld – de ser bare seg selv.

 

Sterk kvinnerolle

I motsetning til de tidligere filmatiseringen er den Lisbeth Salander som står i sentrum denne gangen og ikke Mikael Blomkvist.

- Er en sterke kvinneroller som dette blitt mer aktuelle etter #Metoo?

- Jeg er veldig forsiktig med å bruke #MeToo om denne filmen. #MeToo er en utrolig viktig ting som har skjedd, og det er veldig hardt kamp som er vanskelig å vinne. Det er en viktig bevegelse i kvinners historie. Ikke bare på arbeidsplassen, men alle andre steder. Produsentene av denne filmen, Amy Pascal og Elizabeth Cantillon, kom opp med ideen om å utforske karakteren Lisbeth Salander på nytt for mange år siden. De følte at det var mer i denne karakteren og at hun kunne være sentrum i historien og ikke bare være en kvinne vi blir fascinert av fordi hun er så annerledes alle andre.

- Hva med det språklige – engelsken din har en distinkt svensk aksent i filmen?

-  Bøkene er så svenske. For meg ville det være utenkelig å gjøre rollen uten å gi henne et helt klart svensk preg – også språklig. Språket er like viktig for det svenske preget som både møblene og maten hun spiser. Samtidig har vi en veldig  europeisk cast; engelsk, norsk, svensk, dansk, tysk, amerikansk og nederlandsk. Derfor var det viktig å skape et felles språklig uttrykk i filmen.

 

Overraskelse

- Var det viktig for deg å gjøre noe helt annet etter The Crown?

- Jeg har aldri planlagt noe som helst i livet! Jeg gjorde to filmer mellom The Crown og The Girl in the Spider’s Web. Jeg gjorde Steven Soderberghs film rett etter The Crown og så gjorde jeg First Man før denne.

- Du fikk Emmy tidligere i år for The Crown og First Man er en Oscar-favoritt. Dette har vært et godt år for deg?

- Jeg  var ferdig med innspillingen av The Crown i mars 2017, så Emmy for den var en stor overraskelse for meg – den var ikke lenger en del av mitt liv. Jeg er veldig stolt over at serien forsetter videre med nytt cast. First Man synes jeg er en vakker film. Damien Chazelle har laget en helt spesiell film. Denfortjener all den oppmerksomheten den får er velfortjent.

- Med så mange store produksjoner, hvordan tar du vare på deg selv mitt oppe i dette?

- Det har væt perioder hvor det rett og slett har blitt for mye – at jeg ikke har tatt vare på meg selv. Jeg har lært meg ”the hard way” at du kan ikke være alle steder og si ja til alt. Jeg har lært meg å prioritere mye tøffere enn jeg gjorde tidligere.

- Hva er det neste prosjektet ditt?

- Ingenting. Det er et bevisst valg. Jeg jobber med publiseringen for to filmer nå og så er det  jul. Jeg har ingen planer etter jul – og det er deilig og lenge siden jeg har kunne gjøre det.

 
 

Annonse