Filmfakta

Originaltittel: The Nun
Med: Demián Bichir, Taissa Farmiga, Bonnie Aarons
Regi: Corin Hardy
Genre: Skrekkfilm
Nasjonalitet: USA
Lengde: 1 t. 36 min.
Distribusjon: SF Norge
Premiere: 21.09.2018

Blodfattige nonner

Tekst: Geir Kamsvåg | Publisert: 19.09.18

Visuelt er Corin Hardys film solid, men skremt blir vi ikke.

Etter to Conjuring –filmer og to filmer om den høyst levende Annabelle-dukken, er det på tide for at enda en bifigur får sin egen film - nonnen fra Conjuring 2 (2016), som faktisk er demonen Valak. Som forventet knyttes The Nun til originalen, både i begynnelsen og slutten av filmen.

Filmer med besatte nonner har, naturlig nok, en sterkere appell i det katolske Sør-Europa enn i det protestantiske nord. Nunsploitationfilmer var veldig populære i Sør-Europa på 1970-tallet. Det var B-filmer med syndige, kåte og til tider besatte nonner. Slik sett går The Nun inn i en etablert sjanger.

Handlingen  i The Nun er lagt til Romania i 1952. Vi befinner oss på landsbygda i Draculas hjemmetrakter. Landsbyboerne nekter å gå i nærheten av nonneklosteret og spytter over skulderen hvis de hører klosterets navn for holde ondskapen borte.

 

Roma griper inn

At alt ikke er som det skal i klosteret har også nådd frem til  Vatikanet. Etter at en nonne har tatt selvmord sender Vatikanet en av sine beste menn på okkulte fenomener, fader Burke (Demián Bichir), som får med seg den unge synske novisen Irene (Taissa Farmiga), lillesøsteren til Vera Farmiga som har den ene av hovedrollene i The Conjuring-filmene. Taissa er 21 år yngre enn sin storesøster.

Burke og Irene ankommer landsbyen i Romania. Her møter de fransk-kanadieren Frenchie som har slått seg ned i landsbyen.  Han blir deres hjelper og fører dem til klosteret. Hele klostret virker tomt, men det tar ikke lang tid før en særdeles ondskapsfull nonne og onde demoner oppsøker dem.

Visuelt er Corin Hardys film solid og hun bruker alle de klassiske effektene med tåkelagt landskap, kors oppned, kirkegårder og graver med bjeller festet til gravsteinene slik at levende begravde kan kontakte omgivelsene - med klare referanser til Lucio Fulcis City of the Living Dead. Det hele blir likevel blodfattig. Meningen med en film som dette er at vi skal bli skremt underveis i historien. Der mislykkes The Nun. Spøkelsestoget på Tivoli er atskillig mer skremmende.

 
 

Annonse