Filmfakta

Med: Thomas Aske Berg, Brigt Skrettingland, Kim Sønderholm, Henrik Rafaelsen
Manus: Fredrik Waldeland, Thomas Aske Berg
Regi: Fredrik Waldeland, Thomas Aske Berg
Genre: Fantasy / Komedie / Skrekkfilm / Sort komedie
Nasjonalitet: Norge
Lengde: 1 t. 22 min.
Distribusjon: Another World Entertainment
Premiere: 07.09.2018

Underholdende harselas

Tekst: Kristian Krogstad | Publisert: 04.09.18

Innovativ norsk grøsserkomedie som harselerer med Jesus og Bibelbeltet. Et nytt godt sjangertilskudd, denne gangen med temaet vampyr. 

Vidar bor på en gård sammen med sin mor et sted i bedehusmiljøet i Rogaland. Han må jobbe hele tiden og mobbes av de andre ungene. Flere tiår senere er situasjonen den samme. Vidar er ungkarsbonde, understimulert, frustrert og hater livet sitt. En dag ber han til høyere makter for å få tilgang på det søte liv og gjør en slags Faust-aktig pakt. Men uventet gjenfødt som vampyr byr ikke det nye livet på fristelsene han hadde sett for seg.  

Rammefortellingen i VampyrVidar er lagt til en samtale med en psykolog. Vidar forteller om det som har skjedd, og nesten som hos Keyser Soze, har både psykologen og publikum vanskelig for å tro på det han forteller. Tematikken og undertonen i filmen er en ren provokasjon mot Bibelbeltet og Sørlandets bedehusmiljø og her tas det et oppgjør med Jesus, lyster og undertrykte følelser. På smart og elegant vis gjøres det ytterligere harselas av vekkelsesmøter, healing, synet på homofili og ikke minst bondemiljøet. 

VampyrVidar er først og fremst en komedie som låner elementer fra grøsser- og vampyrsjangeren. På 1980-tallet parodierte også KLM vampyrsjangeren med Noe helt annet, og selv om Thomas Aske Berg sier han ikke har sett den, er det flere likhetstrekk. Med inspirasjon fra flere tiår med vampyrfilmer er VampyrVidar et godt bidrag til den norske sjangerfilmen i selskap med slasherfilmen Fritt Vilt og zombiene i Død snø.  

Thomas Aske Bergs debutfilm er både original, vellaget og interessant. Filmens effekter er overraskende gode og flere scener holder samme nivå som velproduserte Hollywood-produksjoner. Filmmusikken er også særs velgjort og er langt bedre enn den intetsigende bakgrunnsmusikken vi ofte hører i norsk film.  

Dessverre mister filmen mye av sin sjarm i et svakere parti halvveis. Her blir Jesus-karakteren i syndens pøl Stavanger alt for dominerende. Med for mye umodent fokus på pikk- og fitteprat, mister filmen mye av det særegne og det elegante den har bygget opp. Dette til tross, ønskes mer fra Thomas Aske Berg hjertelig velkomment, kanskje noe varulvrelatert neste gang? 

 
 

Annonse