Filmfakta

Med: Kristoffer Joner, Ane Dahl Torp, Edith Haagenrud-Sande, Jonas Oftebro, Kathrine Thorborg Johansen, Stig Amdam, Catrin Sagen
Manus: Harald Rosenløw Eeg, John Kåre Raake
Regi: John Andreas Andersen
Nasjonalitet: Norge
Lengde: 1 t. 46 min.
Distribusjon: Nordisk Film Distribusjon
Premiere: 31.08.2018

Nervebunt på Richters skala

Tekst: Geir Kamsvåg | Publisert: 27.08.18

Mens Bølgen utløste katastrofen i Geirangerfjorden, er det Oslo som rammes av Skjelvet – til glede for folk over hele landet.

John Andreas Andersenhar overtatt registolen etter Roar Uthaug. Han er en svært så erfaren  filmfotograf. På merittlisten har han store filmer som Hodejegerne,  Flaskepost fra P,  Kongen av Bastøy  og  Babycall. Han debuterte i registolen på Uno for fjorten år siden. Ti år seinere regisserte han suksessen Kaptein Sabeltann.

Akkurat som i Bølgen er Skjelvet inspirert av en katastrofe som kan inntreffe. Et jordskjelv i Oslo i 1904 ble målt til 5,4 på Richters skala. Det er utgangspunktet for filmen. Tanken er at der det en gang har skjedd et jordskjelv, kommer det å skje igjen – man vet bare ikke når. Jordskjelvekspertene er enige med filmskaperne som hevder at det er indikasjoner på at man komme til å oppleve et større jordskjelv langs den såkalte Oslograben.

Selve handlingen har vi sett mer eller mindre før i en rekke katastrofefilmer og er basert på Hollywood-formler som vi vet virker. Det er nærheten til katastrofen som pirrer oss – at det kan skje her. Denne gangen møter vi de samme hovedkarakterene som i Bølgen. De reddet livet  i den forrige katastrofen.  Familefaren, geologen Kristian Eikjord (Kristoffer Joner), er imdertid en vandrende nervebunt etter opplevelsen i Geiranger.

Visuelt og effektmessig er dette en storslagen film som nok kommer til å fylle opp kinosalene på samme måten som Bølgen. Bare det å oppleve at Postgirobygget legges i grus er i seg selv sikkert verdt kinobilletten for mange. Det hele er glimrende fanget inn gjennom linsene til Christian Rosenlund. Det er ingen tvil om at denne filmen her tjent å også ha en regissør med hovedfokus på det visuelle. I tillegg er spesialeffektene til Kjell Kolstad Rødseth de beste jeg har sett i noen norsk film.

Til tross for både det glimrende visuelle og alle de imponerende spesialeffektene, er dette først og fremst Kristoffer Joners film. Du føler hans angst og redsel i hvert bilde han er med i. Han har ikke kommet ut av det posttraumatiske skjelvet som bølgen skapte hos ham. Det er hans kamp mot ekspertisen, for sannheten - og for å redde familien som er det bærende elementet. Den byrden bærer han med glans.

 Bølgen rammet oss for tre år siden. Skjelvet er en verdig oppfølger.

 
 

Annonse