Filmfakta

Med: Bryan Brown, Hamilton Morris, Sam Neill, Thomas M. Wright, Ewen Leslie, Gibson John, Natassia Gorey-Furber, Matt Day, Anni Finsterer, Tremayne Doolan, Trevon Doolan
Manus: David Tranter, Steven McGregor
Regi: Warwick Thornton
Genre: Drama / Western
Produksjonsår: 2017
Nasjonalitet: Australia
Lengde: 1 t. 53 min.
Distribusjon: Fidalgo Filmdistribusjon
Premiere: 16.02.2018

En nådeløs verden

Tekst: Geir Kamsvåg | Publisert: 16.02.18

Sweet Country har handlingen lagt nitti år tilbake i tid, men problemstillingene er ikke fjerne. Du forlater ikke kinoen uberørt etter å ha sett denne filmen. 

Australia har slitt med å erkjenne sin dårlige behandling av urbefolkningen. Et av de fremste navnene som nå retter søkelyset mot de hittil stemmeløse er regissør Warwick Thornton. I Sweet Country går han inn i livet i det nordlige territoriet på 1920-tallet. 

Vi tas med til en tid hvor man ikke bare i Australia, men også her hjemme, drev med raseforskning og det  var vanlig for offentlige figurer å komme med nedsettende uttalelser om aboriginer, asiater eller jøder. Til tross for at vi i dag også har politikere med ideen om hvit overlegenhet, noe som ble tatt for gitt av mange mennesker på 1920-tallet, blir det nå heldigvis sett på som et ekkelt, skammelig avvik. 

Sweet Country gir et grusomt portrett av raseforholdene i en liten grenseby i det nordlige territoriet i årene etter første verdenskrig. Det er et slags føydalsystem, med ”white trash”-bønder som bruker aboriginere i slavearbeid. Som alltid, for de på bunnen av den sosiale rangstigen er det nødvendig å ha noen andre som kan betraktes som enda dårligere.

Sweet Country kunne beskrives som en slags australsk western – eller i det minste som den siste i en serie filmer som omhandler Australias historie - slik vi tidligere har sett i John Hillcoats The Proposition og Rolf de Heers The Tracker. Som disse forløperne, er Sweet Country en film om menneskejakt. Mannen som blir jaktet, er Sam Kelly (Hamilton Morris), en innfødt gårdsarbeider som er på flukt sammen med sin kone Lizzie etter å ha skutt en sadistisk grunneier. Forfølgelsen av flyktningene går gjennom det øde landskapet. 

Thorntons film er like brutal som gresk tragedie. Filmen har ingen musikk foruten den ironiske Johnny Cash-sangen "There will Be Peace in the Valley" som spilles under krediteringen. Landskapet er varmt, tørt og fiendtlig, dag etter dag. Sam og Archie føler seg hjemme i dette miljøet, men for de hvite nybyggerne er det en konstant kamp for å opprettholde liv og sunnhet. Vi tror aldri et øyeblikk at Sam vil få den rettferdigheten han fortjener, selv om det er glimt av anstendighet blant de hvite. 

Sweet Country har handlingen lagt nitti år tilbake i tid, men problemstillingene er ikke fjerne. Du forlater ikke kinoen uberørt etter å ha sett denne filmen. 

 
 

Annonse