Filmfakta

Originaltittel: The Iron Lady
Med: Meryl Streep, Jim Broadbent, Anthony Head, Richard E. Grant, Roger Allam, Olivia Colman, Iain Glen, Andrea Roach
Manus: Abi Morgan
Regi: Phyllida Lloyd
Genre: Drama
Produksjonsår: 2011
Nasjonalitet: Storbritannia
Lengde: 1 t. 44 min.
Distribusjon: Scanbox
Premiere: 03.02.2012

Menneskelig jernkvinne

Tekst: Geir Kamsvåg | Publisert: 02.02.12

Kallenavnet Jernkvinnen fikk Margareth Thatcher av sovjetisk presse på slutten av 70-tallet. Hun kom inn som en konservativ orkan i britisk politikk og gikk helt til topps, som den første kvinnelige britiske statsministeren.

Filmen har vekket betydelig oppmerksomhet og debatt i hjemlandet fordi hennes liv oppleves gjennom den alderdomssvekkede kvinnen som snakker med sin avdøde mann. Hennes politiske virke oppleves gjennom glimtvise tilbakeblikk på et liv i politikken.

Jernkvinnen er likevel først og fremst Meryl Streeps film. Det er hennes innsats i hovedrollen som gjør dette til en stor filmopplevelse. Hennes transformering til Margareth Thatcher er en rolleprestasjon av de sjeldne.

Filmen går tilbake til da hun starter sin politiske karriere som 24-åring. Den unge Thatcher spilles av Andrea Roach, mens Meryl Streep spiller henne fra hun er tretti til hun nå er langt oppe i åttiårene.

Det er en fascinerende historie om en kontroversiell kvinne. Meryl Streep gjenskaper henne fysisk på en imponerende måte, og gir kolonialhandlerens datter den autoritet og ikke minst forakten for alle de med andre meninger enn henne selv. Jernkvinnen gir ikke ved dørene og velger konfrontasjonen som virkemiddel under gruvestreiken og arbeidskonflikter. Det samme gjelder de sultestreikene IRA-fangene i Nord-Irland. For henne er det ikke rom for forhandlinger. Samme strategi bruker hun under Falklands-krigen. Mot gode råd fra sin egne og USA, velger hun å gå til krig. Hun gjør det hun mener hun må gjøre – ganske enkelt fordi det er det rette – sett med hennes øyne.

Jernkvinnens sterke side er likevel at regissøren Phyllida Lloyd sammen med manusforfatter Abi Morgan evner å få frem de menneskelige sidene ved henne. For dette er først og fremst en fortelling om mennesket Margareth Thatcher, og filmen gir en troverdighet på en helt annen måte enn det Oliver Stone maktet i sin film W om George W. Bush.

Gjennomgangsfiguren er den alderdomssvekkede Maggie Thatcher som lever et tilbaketrukket liv og som regelmessig møter, og snakker med, sin avdøde elskede Denis (Jim Broadbent) som kommer og holder henne med selskap.

Phyllida Lloyd fremstiller den tidligere statsministeren som en moderne feminist. Mange vil nok være uenig i den vinklingen. Noe politisk dokument er ikke filmen. Dette er ikke noe forsøk på å lage et politisk drama, men først og fremst fortellingen om den nå aldrende kvinnen, som påvirket det britiske samfunnet mer enn noen andre den siste delen av det forrige århundret. Meryl Streeps rolletolkning er i seg selv grunn nok til å se denne filmen.



 
 

Annonse