Bergs engler

Asfaltenglene handler om tre bestevenninner som havner oppi en krimgåte i restaurantmiljøet i Torggata. Filmen er skutt på location i Oslo sentrum, og ble av distributøren fremlagt omtrent slik: ” Maja er smart, Ohna kan karate, Rikke synger som en lerkefugl. En slags Charlies Angels med barn …”

- Er det en barnefilm?

- Så absolutt. Men mest en spenningsfilm for hele familien. Det som tiltrakk meg med historien, er at Asfaltenglene faktisk er en kul urban fortelling om det flerkulturelle. Ellen Jacobsen hos Maipo kontaktet meg med denne historien, og jeg bidro sammen med henne i å trimme manus i ett år før de plutselig fikk penger til produksjonen. Da kom produsent Synnøve Hørsdal inn, og i november samme år var filmen ferdig. Dette er den produksjonen jeg har jobbest hardest med over kortest tid. Hele pakka med å få dette til innen tidsrammene og til det budsjetterte beløpet på 14 millioner var en deilig utfordring.

Asfaltenglene er Bergs fjerde spillefilm. Tidligere har regissøren blant annet laget Glasskår med fotograf Gaute Gunnari som han også samarbeidet med på denne filmen.

- Jeg blandet meg ikke for mye i foto denne gang, men fokuserte på instruksjon av skuespillerne. Vi ble enige om et noe spesielt kameraoppsett; to SI2K-kamera, som Slumdog Millionaire ble filmet med. Kameraet er egentlig en stor harddisk med et linsefeste, men vi tok av både sensor og linse og la til femten meter ledning fra hvert av dem over til harddiskene. Så der sitter jeg med to monitorer, en tekniker og script og ser på Gunnaris kamera fly rundt. Kameraoppsettet gjorde oss svært fleksible, både inne i restaurantene og ute i Torggata som var den største utfordringen.

Filmen med tre jenter i hovedrollebesetningen, er skrevet av tre prominente kvinnelige filmveteraner; Vibeke Idsøe, Mette M. Bølstad og Kjersti Ugelstad. For å finne de rette skuespillerne var det en lang castingrunde.

- Man leter jo ikke etter noen som ligner manusforfatterne, men tanken slo oss. Jeg og caster Merete Vold prøvefilmet over 500 tidsaktuelle kandidater, de siste 120 fikk reelle scener å prøve seg på; vi gikk fra å velge ut ansikter fra foto til å la de mest aktuelle bryne seg med å spille scener fra manus foran kamera. For meg var jobben å finne en sammenheng og noen som kunne funke som en trio for å forme en enhet som kunne bli Asfaltenglene, forklarer regissøren. De siste to tre rundene prøvde vi også med flere svære hunder, og endte opp med bikkja Fredrikssen, som egentlig heter Pi. Det skal noe til å se avslappet ut med en grand danois som er omtrent 190 centimeter når den står på to, og som veier 60 kilo før middag.

- Hvordan berører du flerkulturalitet i filmen?

- Barn og unge tar til enhver tid deres egen omverden for gitt, uansett om de har forskjelling etnisitet, samtidig som vi alle har en virkelighetsopplevelse av dagens Norge. Barns virkelighet er kun et slice of life som man ikke nødvendigvis trenger å problematisere. Det tabuaktige, det vi voksne velger å fordømme, er fremmed for målgruppen i filmen. Nettopp derfor er dette en familiefilm; en film hele familien kan forholde seg til, bli underholdt og besnæret av.

- Hvordan var det med narkotikaen som krimgåten tar utgangspunkt i?

- Det er et vanskelig tema i barnefilm, og heller ikke noe barn er opptatt av i sin hverdag. Jeg forsøker å la konflikten i filmen ikke være et narkotikaproblem; dilemmaet er en bestemor som går helt i kjelleren når hun ikke klarer å hjelpe barnebarnet sitt som er feilaktig dømt, og det føles totalt urettferdig for våre heltinner. Bestemor er problemet - ikke narkotikaen. Barnas motivasjon for å agere er at deres nærmeste blir satt ut, narkotikaen er kun en McGuffin. Jeg jobbet mye med å skille nettopp denne forskjellen på manusstadiet og senere i regi.

- En eksnarkoman karakter som dukket opp i filmen er Edward Schultheiss fra Himmelblå.

- Endelig en mannsfigur, noe det ikke var flust av i manus. Jeg måtte kjempe for å få Edward med i filmen. Han kom med mye bagasje som skuespiller, med kort hår og Himmelblå-karakteren sin. Så jeg foreslo en parykk for å gi fyren en annerledes persona, både for hans publikum og for ham selv. Det funka fint for oss to, selv om Synnøve ga oss litt velfortjent motstand.

- Hva er forskjellen på å jobbe med barn og profesjonelle skuespillere?

- Foruten den store castingen som er nødvendig, er regien like uangripelig, uansett sjanger. Forskjellen som regissør mellom å jobbe med barn og profesjonelle skuespillere, ligger i å tilpasse seg det enkelte menneske i forhold til hva man forsøker å oppnå; hva man vil skuespillerne skal fremstå som. Det er jo bare film vi lager: Ung eller gammel, det skal helst angå oss på noe vis.