Et postapokalyptisk helvete

Viggo Mortensen er en sterk Oscar-kandidat for sin innsats i The Road, fortellingen om en mann som forsøker å overleve i den postapokalyptiske verdenen sammen med sin sønn.

I 2007 ble det fire Oscar til en annen Cormac McCarthy-filmatisering – No Country for Old Men.

Kampen for å overleve er kjernen i Cormac McCarthys roman. John Hillcoats filmatisering er tro mot boka. Han har tatt dialogen direkte ut av romanen og skapt et drama om egoisme og råhet – lagt til et øde og goldt landskap. Slik som i boka, har ingen navn. Det handler om en Mann og en Gutts kamp for å overleve en postapokalyptisk verden hvor overlevelsesinstinktet er drivkraften. En uforklarlig katastrofe har hendt, dyrene er døde, naturen ødelagt og solen ligger i et evig ugjennomtrengelig slør.

Det er de to – far og sønn – som er menneskehetens håp i en nådeløs verden. De holder på verdigheten i katastrofen. Ikke alle orker den kampen. Selvmord er en løsning, en flukt fra den forferdelige verdenen der ute, slik moren velger.

Viggo Mortensen tror at årsaken til bokas popularitet er at de aller fleste mennesker kan kjenne seg igjen i karakterene.

- Det handler om å ta vare på hverandre når hele verden raser sammen rundt deg. Enhver forelder har den samme frykten og omtanken for sine barn – hva skjer hvis jeg dør? I boka er det tatt ut til det ekstreme. Det er ingen som kan ta hånd om gutten hvis jeg dør – ingen familie og ingen venner. Om jeg dør, har han ingen, sier Viggo Mortensen med sin karakteristiske lave og intense stemme.

Overlevelsesinstinkt
Akkurat som i den postapokalyptiske Children of Men handler det om å overleve i en verden hvor både moral og infrastruktur har brutt sammen.

John Hillcoat var aldri tvil om at Viggo Mortensen var rett mann for rollen i The Road.

- Jeg trengte en skuespiller som både kunne være sårbar og ha en indre styrke. Jeg trengte en moderne Gregory Peck – en mann som kunne være hvermansen, men som også har den fysiske og psykiske styrken rollen krever og som kan spille på et stort følelsesregister, sier regissøren til Film & Kino.

Viggo Mortensen har gjennom sin karriere vist at han har appell både til det brede og det smalere arthouse-publikummet. Peter Jackson har kalt ham ”no-ego Viggo”, og Mortensen er raus med skryt av alle involverte:

- Den vanskeligste jobben på filmen hadde helt klart fotografen. Jeg er virkelig imponert over hva han greide å få til med minimalt med lys under innspillingen. Enkelte ganger var det ikke mer enn kjellerlys å jobbe med, og når du ser filmen og ser hva han har fått til, er han intet mindre enn en magiker.

Filmen ville ikke fungert om det ikke var for at vi hadde en fantastisk gutt som Kodi Smit-McPhee i rollen som sønnen. Historien står og faller på at du tror på forholdet mellom far og sønn.

- Hvordan var det å jobbe med en så trist historie som The Road?

- Noen ganger spøker folk under en krise for å holde ut. Filmen er i ånd veldig nære boka. Selvsagt er ikke alt som er i boka med i filmen. Forholdet mellom karakterene er det viktigste, og noe av det synes jeg kommer bedre frem i filmen enn i boka. Det gjelder ikke minst morens karakter, som er blitt viktigere. Når du leser boka er det lett å konkludere med at moren handlet feil eller feigt, mens han gjorde det rette. I filmen er ikke svaret så enkelt. Du får en helt annen forståelse for hennes handling i filmen enn i boka. For ham handler det om å overleve og å kunne leve videre. Verken boka eller filmen gir oss årsaken til katastrofen de befinner seg i. Det er ikke noe fasitsvar på hvordan folk håndterer en slik situasjon, men overlevelsesinstinktet hos mennesker er veldig sterkt. Folk kan være villige til å være voldelige når det handler om å overleve. Det har vært en sterkt følelsesmessig reise å lage filmen. Den har fått meg til å tenke over tilværelsen og se verden på en litt annen måte en jeg gjorde tidligere.

Krevende
- Det var likevel den psykiske siden ved rollen som var mest krevende. Jeg har i filmer hatt en rekke fysisk krevende roller hvor jeg har måttet slåss, klatre i fjell og ri i både ekstrem varme og kulde. Det er likevel noe helt annet å være naken følelsesmessig enn fysisk i en film. Det at vi skjøt filmen ute vinterstid, gjorde at det var tøffe innspillingsforhold. Det bidrar også til at det er blitt en bedre film, sier den dansk-amerikanske skuespilleren. - Det er langt mer troverdig å fryse enn å late som du fryser. For Kodi, som spiller sønnen min i filmen, var dette en tøff overgang. Han kommer fra Australia og er vokst opp i evig sommer. Han hadde aldri sett snø før.

Viggo Mortensen forteller at det er en av de mest fysisk krevende rollene han har hatt. Han er kjent for å være en skuespiller som går inn i rollen, og før innspillingen startet, sov han ute i kostymene og slanket seg på en diett av rødt kjøtt og mørk sjokolade. Han gikk ned femten kilo for å gi troverdighet til karakteren som lever i konstant matmangel.

- Jeg prøver alltid å leve meg inn i rollen også utenfor settet. Det er min måte å jobbe på. Bertrand Russell sa en gang at et av de første symptomene på at du er på randen av nervøst sammenbrudd er troen på at ens arbeid er forferdelig viktig. Jeg tar arbeidet mitt alvorlig, men det er ikke det eneste som eksisterer i mitt liv.

Beholde verdigheten
Da han fikk rollen, begynte Viggo Mortensen å gjøre research for å forstå hvordan du reager når katastrofen rammer deg.

- Deler av filmen er spilt inn på location i New Orleans – et område det ikke hadde skjedd noe med etter at orkanen Katrina rasert byen i 2005. Mange holdt på verdigheten da de mistet alt under orkanen, men det viste seg også at det oppstod gjenger som benyttet anledningen til å plyndre og voldta. Deler av politistyrken stakk av og plyndret selv.

Viggo Mortensen snakket også med Cormac McCarthy om historien og hans forhold til sønnen som han har dedikert boka til.

- Min karakters eneste bekymring er sønnen, vil han overleve hvis jeg dør? Vil han greie seg økonomisk? Vil han bli lykkelig? Det er noe vi alle kan relatere oss til. Jeg tenkte på forholdet mitt til min sønn, min ekskone, min far og min bestefar. Kodi, som spiller sønnen min, minner meg om min egen sønn da han var elleve, men også om meg selv.

Selv vokste Viggo Mortensen opp i Argentina med dansk far og amerikansk mor. Faren styrte en stor gård på pampasen. Barndommen gjorde ham flytende i spansk, og dansk og engelsk fikk han naturlig hjemme.

Etter universitetsstudier i USA begynte han med teater i off-Broadway-oppsetninger. Filmkarrieren hadde en vanskeligere start. Jonathan Demme ga ham rollen som en sjømann som skal sjekke opp Goldie Hawn i Swing Shift. Så forandret regissøren mening og skrev om scenen, og Viggo Mortensen gikk i søppelkassa på klipperommet. Det samme skjedde med rollen hans i Woody Allens Kairos røde rose. I Witness i 1985 kom han med til final cut som Amish-bonde, og nå fulgte en lang rekke forglemmelige biroller. Blant annet som en psykotisk galning i Texas Chainsaw Massacre III. Han var blakk og hadde sønn og kone å forsørge. Mellom birollene tok han seg jobb som bryggesjauer, blomsterselger og tolk for det svenske hockey-laget under OL i 1980.

Sean Penn ga ham den første hovedrollen som antisosial Vietnam-veteran i Indian Runner i 1991. Han fikk gode anmeldelser, men ingen så filmen.

Ryggrad
Skuespilleren hadde ikke lest boka The Road før han fikk tilsendt John Penhalls filmmanus.

- Etter å ha lest manuset måtte jeg lese boka. Det er kanskje det manuset jeg har lest som er mest tro mot boka av alle de adapsjoner jeg har vært med i – det inkluderer Ringenes Herre.

- I boka går det ikke frem hva som er årsaken til katastrofen. Laget du deg din egen backstory for å fylle dette tomrommet?

- Jeg tenkte en hel del over det – og jeg hadde klimatoppmøtet i København i bakhodet. Jeg tror at hvis vi ikke gjør noen med klimaet, så ender det som i The Road. Jeg likte også ideen om at her er det ingen unnskyldning for hvordan du opptrer. Du kan ikke rettferdiggjøre at du ikke gjør det som er riktig. Det er det som er essensen i filmen – Mannen lærer ut ifra det som hender med dem, men hovedsakelig fra Gutten om det å tilgi seg selv og andre; at selv om du kan finne tusen unnskyldninger for din opptreden, er det ingen unnskyldning for ikke å være vennlig ovenfor andre mennesker. Det er aldri feil å være snill, selv om det kan virke meningsløst. Det er faktisk den høyeste klokskap – å være god mot andre. Det høres veldig enkelt og nobelt ut, men det er sant.

Kjernen i filmen er hva som skjer med deg når du mister alt, og da mener jeg alt. Du er tilbake på nullpunktet. Og når du tror at du har mistet alt, mister gutten også moren. Det er et godt utgangspunkt for et drama. Hvordan reagerer du? Hvordan reagerer du ovenfor folk du frykter skal ta enda mer fra deg, eller folk som har mer enn deg? Og hvordan reagerer du når du er utslitt og redd for de andre? Blir du aggressiv? Noen ganger. Prøver du å beskytte deg ved å holde deg unna? Sannsynligvis. Hvis du tror du kan, vil du prøve å stjele fra dem? Noen ganger vil du gjøre det, selv om du ser på deg selv som ”the good guy.” Det er testen du gjennomgår under katastrofen – og så lenge du lever, har de ikke tatt fra deg alt.