Wes Anderson i farkosten som ble brukt i hans film <i>Livet under vann med Steve Zissou</i>.
 
Den fantastiske Mikkel Rev George Clooney og Meryl Streep gir stemme til herr og fru Rev i originalversjonen.
Bill Murray på settet til Den fantastiske Mikkel Rev.
Den fantastiske Mikkel Rev Wes Anderson med noen av figurene i filmen.

Den fantastiske Mr. Anderson

Tekst: David Skaufjord | Publisert: 30.03.10

- Det er definitivt karakteren herr Rev som trakk meg til denne historien. Heroisk, og selvopptatt som han er, forteller den amerikanske regissøren Wes Anderson om sin filmatisering av Roald Dahls ”Den fantastiske Mikkel Rev”.

- Jeg begynner aldri med en historie, jeg starter med en setting. En følelse. Følelse om konflikten, ikke detaljene i konflikten. Alle filmene mine, unntatt Den fantastiske Mikkel Rev, har startet slik. I Royal Tennenbaums, for eksempel, var det første jeg tenkte på søsteren og broren som har vært separert og som møter hverandre. Hun kommer ut av bussen, han står og venter på henne. Jeg vet ikke hvor hun kommer fra, eller hvor han kommer fra. Men jeg vet hva følelsen i scenen er. Roald Dahl var annerledes. Han er veldig plotorientert.

Wes Anderson sitter på The Dorchester Hotel i London, ikledd en brun dress identisk med den hovedkarakteren hans, herr Rev, bærer, og med en blåmønstret tapet i bakgrunnen. Han ser ut som en figur fra en av sine egne filmer, og skvetter hver gang han får et spørsmål. Sammen med medforfatter Noah Baumbach bodde han i Roald Dahls gamle skrivehytte under oppsyn av Dahls enke Liccy mens de adapterte den noe kortere historien til filmformatet.

Regelbrudd
- Det jeg elsket med karakteren, er noe som er en tråd gjennom Dahls forfatterskap. Litt lysskye fedre som opererer på siden av loven, lett anarkistiske. Det er mye anarki i Dahl, noe som også går frem i selvbiografien hans. Han aksepterte aldri noen andres regler.

I den håndanimerte filmen som baserer seg på Roald Dahls bok fra 1969, året Anderson ble født, har filmskaperen videreført den opprinnelige historien i form av herr Revs sønn Ask og hans fetter Kristoffersen, som kun er berørt i boken. Dette skaper bakteppet for en familiekonflikt, et gjenkjennelig motiv i Andersons filmografi.

- Stil? Folk sier at jeg har en gjenkjennbar stil, men jeg tenker ikke på det, hevder regissøren bak filmer som Livet under vann med Steve Zissou, Rushmore og The Darjeeling Limited.

- Jeg angrep dette som en film, ikke som en stop-motion animasjonsfilm. Jeg prøvde ikke å gjøre det til en Wes Anderson film, men noe jeg gjør, er visst gjenkjennelig. Jeg vet ikke hva.

Andersons arbeidsdag gikk under innspilling ut på å sitte foran PC-en og regissere de niogtjue forskjellige inspillingsenhetene i London, som hver produserte et par sekunders animasjon hver dag, over e-post og iPhone. Arbeidsmanuskriptet hans er fylt av små illustrasjoner, hovedsakelig i panorama wideshots eller nærbilder, og aller helst av dyrefigurer som stirrer i kameraet samt notater i store bokstaver.

- Boken handler om familieforhold, men Noah og jeg har tilnærmet oss temaet ut fra våre egne erfaringer. Målet vårt var å få det til å se ut som noe Roald Dahl hadde skrevet. Vi modellerte hele filmen rundt hjemmet hans, og Dahl ble utgangspunktet for filmen. Slutten av filmen er ikke fra boken, men fra historier vi fant i arkivet hans. Jeg fikk tilgang til noen notater og uutgitte manuskripter som fikk meg til å tenke at de lett kunne ha blitt til den beste boken hans.

Dahl-kopi
En av bøndene som utgjør antagonistene i filmen, Mr. Bean, er modellert etter utseendet til den folkekjære forfatteren. Herr Revs skrivepult er en blåkopi av pulten til Dahl, og selv tapetet i hjemmet er forfatterens. Treet, som pryder forsiden til boken og utgjør hjemmet til den lille revefamilien, er en kopi av et tre på eiendommen til Dahl, og barken i animasjonsutgaven er gjort etter avstøpninger fra dette.

- ”Den fantastiske Mikkel Rev” er den første boken jeg eide. Jeg og min bror hadde hver vår utgave, forteller han og refererer til Eric Chase Anderson, billedkunstneren som har designet uttrykk så vel som DVD-cover til flere av regissørens tidligere filmer og som i Den fantastiske Mikkel rev også har gitt stemme til rollekarakterten Kristoffersen.

- Vi skrev manuset uten tanke på skuespillerne. Jeg vet ikke om jeg tenkte at Eric burde spille Kristoffersen mens vi skrev, men jeg visste det med en gang etterpå. Han og George Clooney, som spiller herr Rev, hadde en felles venn som eide en gård i Connecticut. Det var der vi spilte inn linjene, og Eric var egentlig med som foleyartist (en som lager bakgrunnslyder), men endte opp med å gi stemme til Kristofferson. Begge er veldig like i måten de snakker på, veldig formelle.

Alle stemmene i filmen er spilt inn som et ensemble på location, i stedet for enkeltvis og i studio, som er vanlig. Dette medfører blant annet at karakterene prater i munnen på hverandre.

Stop-motion
- Vi ønsket å gjøre dette som et teaterstykke. Jeg elsker for eksempel Pixar-filmer, men dataanimasjon er ikke noe jeg er tiltrukket av personlig. Jeg hadde sikkert fått en interesse for det om jeg hadde begynt å jobbe med det. Ved dataanimasjon kan man lage røffe utkast av det man vil se, og måten det lages på, påvirker skrivinga. I stop-motion animasjon er alt planlagt før det filmes. Uforutsette hendelser sniker seg inn i historien ved måten det er tatt opp på. Det er større sjanse for uhell og overraskelser på location enn i studio. Det jeg har lært gjennom denne prosessen, er hvor mye liv skuespillerens stemmer gir til animatørene.

Førsteutkastet til Den fantastiske Mikkel Rev var tegnet av broren Eric, og ensemblet av dukker ble utviklet av Mackinnon & Saunders, som blant annet har laget figurene i Tim Burtons Corpse Bride og Byggmester Bob. Figurene ble laget i 3 størrelser: Hero (30 cm), Mikro (12 cm), Mini (6 cm) og Mini-mikro (3 cm), som ga forskjellige animasjons- og fotomuligheter. I panoramaskuddene benyttes eksempelvis den minste utgaven, mens i Andersons karakteristiske nærbilder brukes den største versjonen.

- Jeg elsker stop-motion animasjon, hvor man kan se trikset, som skjelettene i Sinbad-filmen. Jeg er også veldig glad i det organiske uttrykket pels får i animasjon, en effekt animatørene kaller ”boiling”. De mest subtile ansiktsuttrykkene, og hva dokken klarer å gjennomføre, vet man ikke før man tester den. Vi hadde dukker som ikke kunne prate, mens andre som vi ventet skulle være vanskelige, viste seg å være enkle å ha med og gjøre. Vi kunne også tilpasse oss, for eksempel bestemme oss for at en av karakterene alltid ser ned eller skulle være i mørket hele tiden. Noe som faktisk er tilfellet med en av dukkene, Michael Gambons Bean. Vi lyssatte den så den alltid er i mørke. Personligheten til dukkene er også hentet fra animatørenes særegenheter.

Regi per e-post
I Andersons produksjonskorrespondanse med de tretti animatørene i London, som fra Andersons side blant annet teller 65 000 e-poster, regisserer han på detaljnivå alt fra sømkantene til dukkenes navneskilt, gjenskinnet i siderflasker og bevegelsen av vindmøller i bakgrunnen, gjerne med STORE BOKSTAVER og en rekke utropstegn når disse detaljene har beveget ham spesielt.

- Det var ikke mye improvisasjon på settet, forteller Jason Schwartzman som spiller sønnen Ask. Wes og Noahs manus er så godt at du ikke ønsker å forandre på det. Men han er veldig god til å plukke opp og inkorporere hendelser som skjer i forbindelse med filmen. For eksempel kunne jeg og George Clooney ha en samtale på sett, som Wes insisterte på å putte inn. Han plukker og mikser elementer han føler passer inn i filmuniverset, som å sette sammen en garderobe, sier skuespilleren. Som da vi lagde India-filmen.

India-filmen, som den blir omtalt av både skuespiller og regissør, er The Darjeeling Limited (2007).

- Wes fortalte at han ville filme på et tog, filmen skulle omhandle tre brødre, og alle skuespillerne skulle gjøre sitt eget hår og sin egen sminke, med mikrofoner innebygd i dressene. Han liker å sette sammen en liten familie når han lager film, og det er slik det føles på et Anderson-sett – som en familie. Han lager ikke bare et manus, men et helt konsept for hvordan filmen skal se ut, og det er dette han formidler, sier Rushmore-stjernen.

- Jeg møtte bare opp for lønnsslippen, forteller George Clooney foran et ekstatisk pressekorps. Nei hør, denne fyren Mr. Fox var en slik optimist. Jeg tenkte at det ville være en morsom karakter og spille. Ikke bare var dette en sjanse til å få være med på et spennende prosjekt, men også til å få jobbe med Wes. Dette er hans verk. Vi skuespillere jobbet et par dager på en gård sammen, løp og lekte rundt på låven og på jordene. Wes jobbet i halvannet til to år på prosjektet, fortsetter skuespilleren, som ifølge Anderson er ”det nærmeste man kommer Clark Gable” og derfor passet i rollen som herr Rev.

Stjernestab
- Det er ikke lett å samle en trupp som dette, resonnerer Wes.

- Men for en gjeng det er! Jeg tror grunnen til at Meryl Streep ble med, var at hun kunne jobbe med George Clooney. Folk binder seg lettere nå enn da vi lagde de første filmene. I Rushmore holdt vi på ikke å sende manuset over til Bill Murray, folk forsøkte å overbevise oss om at det ikke var noe poeng. Men han leste det på to dager og ble med. Jeg tror han fikk noe sånt som 9000 dollar for jobben. Jeg kunne tenke meg å gjøre en animasjonsfilm til. Jeg føler at det er blitt en del av verktøykassa mi. Men først ønsker jeg å gjøre en vanlig spillefilm, forteller regissøren som er i ferd med å planlegge sin neste film, My Best Friend.

- Hva kan vi se frem til på ekstramaterialet? Det er vel ingen tabber eller slettede scener her?

- Når man lager animasjonsfilm, så bør helst ikke det skje, påpeker regissøren. Man prøver hardt å unngå det, men vi har mange. På et punkt hadde vi en forteller, musikeren Jarvis Cockers karakter. Vi skrev, tok opp, storyboardet, bearbeidet dukka og forandret den. Den var bedre på synging enn på prating. Deretter animerte vi den i to uker, men så ble det skrevet ut av den ferdige filmen.

- Jeg har ikke sett filmen enda, jeg vet ikke om jeg har linjer i den, parerer Cocker, som spiller en karikatur av seg selv i filmen.

- Det har du! forsikrer Wes.

- Å, vel..! Jeg ga alt i den linja, sier Cocker.

 
 

Annonse