Line Verdal
- Limbo er det prosjektet jeg er mest stolt av å ha vært med på, fordi det er så oppriktig og ektefølt, forteller hovedrolleinnhaver Line Verndal. - Sonja er en husmor som ikke har møtt så mye motgang i sitt liv, forteller skuespilleren om karakteren sin.
(HAUGESUND) Festivalen i Haugesunds norske åpningsfilm utspiller seg i et expatriate-miljø på Trinidad i 1973. Hit kommer den norske kvinnen med to barn et halvt år etter ingeniørektemannen Jo (Henrik Rafaelsen), og forsøker å finne seg til rett i en tilværelse hvor det meste tas hånd om av hushjelper, kokker, gartnere og så videre.
- Sonja reiser til et paradis som blir til et helvete. Hun opplever å miste sin funksjon, og går med det på sin første smell. Filmen har blitt omtalt som en coming of age-historie for viderekomne, og det synes jeg er en god beskrivelse, forteller Verndal.
- Jeg er ikke så opptatt av at det foregår i 1973. Det handler om å stille spørsmål om hvem man er. Og det skjer jo hele tiden, med både med menn og kvinner, fortsetter hun.
- Hva var det som tiltrakk deg ved dette prosjektet?
- Først og fremst manuset, som er noe av det beste jeg har lest. Det er en historie med fire hovedroller, og hvor man får sympati og antipati med dem alle.
- Jeg fikk dessuten veldig god kontakt med Maria Sødahl. Hun er på et vis smartere enn meg, hehe. Når jeg kom med forslag, så snudde hun dem enda en gang og gjorde dem enda mer interessante. Maria er emosjonelt smart. Klok, rett og slett.
Fra Himmelblå til Karibien
Verndal er hittil mest kjent fra NRK-suksessen Himmelblå.
Festivalens åpningsfilm er skuespillerens debut som hovedrolleinnehaver i
spillefilm.
- Var det en stor overgang fra Himmelblå til å spille i denne filmen?
- Det tekniske apparatet rundt er jo mye av det samme. Og det var bra for meg å ha filmet såpass mye tidligere. Men Himmelblå går ikke så mye i dybden. Det var en helt annen prosses å kunne gå så langt inn som vi gjorde i Limbo. Det var veldig krevende. Sonja er på et vis en veldig naken rolle, sier Verndal.
- Jeg måtte forsøke å glemme meg selv fullstendig. Jeg holdt meg ganske skjør i de 6-7 ukene jeg var på Trinidad. Det var en ganske heftig periode.
Både skuespillere og stab bestod av en salig blanding av lokale, norske og internasjonale navn. Verndal forteller at de lokale skuespillerne hadde en ganske annerledes stil, som var mer komediebasert, med store fakter og ekspressivt spill.
- Trinidad er en glad kultur, hvor alt skal være veldig lett. Det er et deilig sted å være. Men det var ganske vrient å gå rundt og holde seg deprimert i det miljøet, sier Verndal.
Hun forteller at scenen hvor Sonja bryter sammen og skyver alle fra seg, inkludert barna sine, ofte ble omtalt som vanskelig. Men at den var noe av det deiligste og letteste for henne å gjøre.
- Det er frustrerende å holde ting nede så lenge, for det må jo likevel være der hele tiden. Så det var befriende å endelig kunne slippe alt ut.
- Synes du det var vanskelig å forsvare karakterens handlinger, for eksempel i den scenen?
- Jeg trenger egentlig ikke å forsvare handlingene hennes. Hvis jeg lar karakteren bli begrenset av min moral, så legger jeg jo begrensninger for henne. Når jeg ser det utenfra, er jo noe av det hun gjør grusomt. Men i situasjonen var det ikke så vanskelig, svarer hun.
- Det skjer jo hele tiden at vi ikke nødvendigvis handler riktig. Man vet heller ikke alltid hvorfor man gjør som man gjør, selv når det gjelder en karakter. Men der og da opplevdes det som sant.
