Stone of Destiny er en gammel skotsk kroningsstein og et symbol for skotsk frihet og nasjonalisme. Sammen med noen få allierte venner planlegger Ian å bryte seg inn i Westminster Abbey hvor det omtalte nasjonalmonumentet ligger utstilt. Siden dette er i en tid før overvåkningskameraer og alarmsystemer, er det bare å dra til London, spasere inn i Westminster Abbey og ta den med seg.
Det er i utgangspunktet en ok historie om gutten som skulle hente tilbake nasjonalsymbolet og redde nasjonen. Problemet er bare at det drøyer så lenge før Ian (Charlie Cox) og gjengen faktisk setter planen sin ut i live. Handlingen blir treg og skuespillet platt. Undertegnede satt gjennom de første 60 minuttene av filmen og tenkte: skal de ikke stjele den steinen snart? Da dette endelig skjer, forandrer det ingen ting. Helhetsinntrykket av filmen er fortsatt at den er for langtekkelig.
Det er skarpe og fine bilder av god kvalitet. De grønne åssidene og den skotske naturen gjør seg bra på film. Dette er også en av ytterst få produksjoner som har fått tillatelse til å filme inne i Westminster Abbey.
Bildet er altså bra, men det er dessverre lite annet å skryte av. Regissør Charles Martin Smith har mislykkes i sitt forsøk på å formidle feel-good følelse og nasjonalfølelse. Ikke noe negativt om skotsk stolthet og sekkepiper, men det virker til tider påtatt og klisjéaktig. Denne filmen er et stort gjesp med overdreven patriotisme, klisjeer og et skuespill som ikke er noe særlig å skryte av. Charles Martin Smith, skjerp deg!
