Filmfakta

Originaltittel: Loving Vincent
Med: Saoirse Ronan, Jerome Flynn, Aidan Turner, Helen McCrory, Eleanor Tomlinson, Chris O'Dowd, Douglas Booth, Holly Earl, Robert Gulaczyk, John Sessions, James Greene, Richard Banks, Bill Thomas, Martin Herdman, Josh Burdett, Douglas Booth, Josh Burdett, Holly Earl, Robin Hodges, Chris O'Dowd, John Sessions, Helen McCrory, Eleanor Tomlinson, Aidan Turner, Saoirse Ronan, Joe Stuckey, James Greene, Martin Herdman, Bill Thomas, Jerome Flynn
Manus: Dorota Kobiela, Hugh Welchman, Jacek Dehnel
Regi: Dorota Kobiela, Hugh Welchman
Nasjonalitet: England / Polen
Lengde: 1 t. 34 min.
Distribusjon: Selmer Media
Premiere: 20.04.2018

Lidenskap og fortvilelse

Tekst: Jan Erik Holst | Publisert: 17.04.18

Er fargesprakende, teknisk fascinerende og en tidvis rørende fortelling om van Goghs skaperglede, lidenskap og fortvilelse.

Loving Vincent har som siktemål å fange Vincent van Goghs kunstnerskap, hans liv og død, ved å gi en stemme til hans brev og liv til karakterene i hans maleri.

Men det er som om den unike teknikken i denne filmen, med de vakre og velkjente van Gogh fargene, kornblått og okergult, stenger for dramaet som tydeligvis utspant seg rundt dette (våde?) skuddet.  Loving Vincent er verdens første produksjon basert på vanlig filmopptak men animert i etterhånd, både med oljefarger og i en unik fotografisk svart/hitt teknikk. Det var en stor produksjon, 150 ulike kunstnere har vært med på å male og sammensette filmens 65 000 bilder. Resultatet er fargesprakende, teknisk fascinerende og en tidvis rørende fortelling om van Goghs skaperglede, lidenskap og fortvilelse. Men vi blir ikke særlig klokere, rollefigurene er uklare og etter min mening noe forvirrende, mystikken rundt skuddet, som kunne vært utviklet til en thriller-aktig historie, er livløs og til tider kjedelig. Dessuten søker filmen hele tiden på formidle historien, lite overlates til tilskuernes fantasi og evne til innlevelse

Det er ofte et problem med biografiske filmer over kjente personer, kunstnere, forfattere eller musikere. Vi kjenner deler av historien og filmene tilfører oss lite nytt, de blir illustrerende, basert på et sikkert grundig, men noe avdramatisert manuskript. De vil være sanne og blir da lite kunstneriske, utfordrende, besjelete. Synd i grunnen, det burde være nok stoff å ta av fra kulturhistorien!

 
 

Annonse