The Death of Stalin er forbudt i Russland.
 
Diktatoren og var mest sannsynlig ikke Hitlers favorittfilm.
Bananas tar den politiske dobbeltmoralen på kornet.
To Be or not To Be er en svart screwballkomedie.
Mussolini trodde Duck Soup var et angrep på regimet hans og forbød filmen i Italia.
Kim Jon-un så ikke humoren og Nord-Korea reagerte kraftig på The Interview.

Ja, vi elsker diktatorer ( i hvert fall på film)

Tekst: Geir Kamsvåg | Publisert: 04.04.18

Det er gode tider for diktatorer på film, men ikke alle synes det er like morsomt. Den kinoaktuelle satirefilmen The Death of Stalin er forbudt i Russland. 

The Death of Stalin rakk aldri få premiere i Russland før kulturministeren grep inn og forbød filmen – akkurat som en kulturminister ville ha gjort på Stalins tid. Vel ble Sovjetunionen oppløst for nesten tretti år siden og det er gått 65 år siden diktatoren døde, men fremdeles tuller du ikke med ham i Russland. Det kan muligens skyldes at både redselen og maktspillet i Kremls korridorer kan minne om Stalins Russland. Folk med diktatoriske tilsnitt har en tendens til å ha lite sans for humor.

Komedien Dear Dictator med Michael Caine i rollen som en aldrende Fidel Castro-aktig kommunistdiktator i Karibia har nettopp hatt premiere i USA, så det er flere diktatorer å se frem til etter Stalins død.

 

Her er våre favorittdiktatorer:

Diktatoren (The Great Dictator, Charlie Chaplin 1940)

Filmen alle måles mot. Chaplin både skrev manus, regisserte og spilte hovedrollene i denne filmene som parodier Hitler. Chaplin spiller både diktatoren Andenoid Hynkel og hans dobbeltgjenger den jødiske barbereren. Diktatoren handler om den jødiske barberer (Charlie Chaplin) som pådrar seg hukommelsestap etter en krigsskade under første verdenskrig. Som pasient på diverse sykehus er han derfor beskyttet for forandringene i hjemlandet Tomania (omskrivning av Tyskland). Han blir arrestert og send i konsentrasjonsleir.

Hynkel okkuperer nabolandet Osterlitch. I forvirringen rundt okkupasjonen blir imidlertid barbereren, i uniform etter utbrudd fra konsentrasjonsleiren, tatt for å være Hynkel, mens Hynkel, i jaktklær for å gi inntrykk av å ikke planlegge en invasjon, tatt for å være barbereren. Barbereren blir tatt med til Tomanias hovedstad for å holde en imponerende triumftale. Barbereren i Hynkels plass leverer i stedet en tale basert på egne erfaringer, som er i hovedsak pasifistisk og fremtidsoptimistisk, og alt annet enn det man vanligvis forbinder med Hynkel.

Diktatoren og var mest sannsynlig ikke Hitlers favorittfilm. Filmen har gått inn i filmhistorien og er et lærestykke i politisk komedie.

 

Bananas (Woody Allen, 1971)

Som vanlig har Woody Allen skrevet manus, har regi og spiller hovedrollen. Etter å ha blir dumpet av sin politiske aktivistkjæreste, reiser Fielding Melling til en liten latinamerikansk nasjon og blir involvert i et opprør i "bananrepublikken" og et statskupp som bringer general Emilio Molina Vargas til makten.

Bananas, som er en av Woody Allens tidlige filmer, tar den politiske dobbeltmoralen på kornet (som når opprørslederen som kjemper for frihet selv, blir diktator). Her er de utroligste scener; fra rettssalen, hans militære trening, scenen hvor han prøver å passere ubemerket mens han kjøper et pornografisk magasin, er blant de mange høydepunktene. 

 

To Be or not To Be (Ernst Lubitsch, 1942)

Tyskfødte Ernst Lubitsch laget to av sine beste filmer nær slutten av karrieren Under krigen regisserte han kanskje sin beste komedie To Be or not To Be. Filmen er en bitende skarp satire over nazistiske tyranni.

I hovedrollen møter vi Jack Benny og Carole Lombard som ektemann og hustru i nazi-okkuperte Warszawa som blir involvert i et farlig spionplot. To Be or not To Be er en svart screwballkomedie som gikk i produksjon kort tid etter at USA kom inn i andre verdenskrig. Lubitsch klarer å briljant balansere politisk satire, romantikk, slapstick og politikk.

 

Duck Soup (Marx Brothers, 1933)

Brødrene Marx' anarkistiske tilnærming gjorde at de hadde en egen evne både til å ta ting på kornet og å provosere. Det førte for eksempel til at Monkey Business (1931) ble forbudt i Irland av bekymring for at den kunne oppmuntre til anarki. Seinere på 1930-tallet mottok Marx-brødrenes filmer også et generelt forbud i Tyskland, fordi de var jøder.

Spesielt ble deres komiske mesterverk Duck Soup upopulær i Italia. I filmen er Groucho Marx utnevnt som leder av et lite land som heter Freedonia, og hans ville regime fører ham snart i konflikt med nabolandet Sylvania. Den italienske diktatoren Benito Mussolini trodde Duck Soup var et angrep på regimet hans og forbød filmen i Italia, et faktum som Marx-brødrene var glade for – for meningen var nettopp å provosere fascistiske regimer som Mussolinis Italia.

 

The Interview (Seth Rogen og Evan Goldberg 2014)

Nord-Korea er aktuell som aldri før, og ledelsen i landet er som skapt for komedier. I 2014 fikk vi dukkeanimasjonsfilmen Team America: World Police som gjorde narr av den nåværende nordkoreanske statslederens far. I denne komedien blir Nord-Koreas leder sprengt i filler av Seth Rogan og James Franco. Kim Jon-un så ikke humoren og Nord-Korea reagerte kraftig på komedien. Store kinokjeder, med flere tusen kinoer i sine nettverk, avlyste sine visninger etter at terrortrusler kom frem i kjølvannet et hackerangrep på Sony. Da filmselskapet snudde og ville slippe filmen på nett samtidig som kino, reagerte de samme kjedene med å boikotte filmen.

 
 

Annonse