- Mange er redd BDS. De klarte å stoppe min forrige film, The Attack, fra å bli vist i Ramallah. På grunn av presset ble filmen forbudt i 22 arabiske land, sier Doueiri.
 

Forbanna Oscar-kandidat

Tekst: Frank Johnsen | Publisert: 02.03.18

Oscar-nominerte Ziad Doueiri er forbanna på den propalestinske bevegelsen BDS som vil nekte Kygo og andre popstjerner å spille i Israel.

BERLIN – De klarte å skremme Lorde nok til at hun avlyste konserten i Tel Aviv, men jeg er glad for at stjerner som Elton John, Madonna og Guns N Roses sa «fuck you, we are going». BDS prøvde å stoppe filmen min og, men de klarte det ikke, sier Doueiri til Cinema i Berlin.

 

Ble arrestert

Han kan vinne Oscar søndag i klassen beste ikke-engelskspråklige film, for Fornærmelsen (L'insulte), en politisk film spilt inn i Beirut. Filmen åpner Arabiske Filmdager i Oslo 19. til 22. april.

Selv om han selv er palestiner, oppvokst i Libanon, blir filmene hans prøvd stoppet og boikottet av anti-Israelske bevegelser, som BDS (Boycott, Divestment, Sanction).

Gruppen, som har et sterkt fotfeste i England, har Roger Waters som en profilert talsmann – og de ønsket blant annet at Kygo skulle avlyse konserten sin i Tel Aviv før jul, uten å lykkes.

– Jeg er glad han nekter å gi etter for presset. Mange er redd BDS. De klarte å stoppe min forrige film, The Attack, fra å bli vist i Ramallah. Hovedgrunnen var at den ble filmet i Tel Aviv. For en libaneser er det forbudt å dra til Israel. På grunn av presset ble filmen forbudt i 22 arabiske land, sier Doueiri.

Fornærmelsen er i sin helhet filmet i Libanon. Ifølge regissøren hatet BDS innholdet. Men de fant hverken direkte løgner i filmen eller brudd på lovverket. Derfor måtte de gå i arkivene.

– De hadde ikke noe juridisk sak, så de åpnet den gamle saken, om The Attack. BDS mente at boikotten av meg som filmkunstner, fremdeles skulle gjelde. Heldigvis skiftes regjeringene i Libanon ut med jevne mellomrom. Statsminister Saad Hariri forsvarte filmen offentlig. Da jeg ble arrestert, var den han som sørget for at jeg slapp fri etter en dag i fengsel, sier Doueiri.

 

Hat

Han mener at BDS bruker fascistiske metoder, at venstrevridd fascisme er på moten for tiden.

– Det spesielle er jo at jeg kommer fra en ekstremt propalestinsk familie. Vi hatet kristne da jeg var ung. Jeg var villig til å drepe for saken vår. Men jeg gjorde noe lurt – å sette meg inn i konfliktens kjerne. Da kommer det jo tydelig frem at palestinerne også har bedrevet terror. Problemet er at BDS nærmest skal ha monopol på lidelser: Det er palestinerne som er ofre, ingen andre. Og selvsagt har de rett i mye. Det gir dem mye sympati. Dette spiller BDS bevisst på, sier Doueiri.

Fornærmelsen starter med en krangel mellom en libanesisk kristen og en palestinsk flyktning. Ordvekslingen blir etter hvert tøff, og diskusjonen ender opp i rettsvesenet og som en nasjonal nyhetssak.

Den første sekvensen er basert på noe regissøren selv opplevde for noen år siden.

– Jeg sa til slutt: «Jeg skulle ønske at Ariel Sharon hadde klart å utrydde dere fullstendig!». Det er som å si til en jøde at jeg «skulle ønske at Hitler hadde klart å kvitte seg med dere». Jeg ville virkelig såre den andre palestineren. Jeg var sint, også på grunn av det som skjedde med The Attack. Så jeg ble veldig personlig. Jeg vet jo at når jeg tar med slike og lignende fornærmelser i filmen, vil mange blir provosert og forbanna. Men jeg skygger ikke unna av den grunn, sier Doueiri.

Han husker godt turen til Bergen for 20 år siden. Da promoterte han debutfilmen West Beyrouth - krigens lyse sider, som omhandlet hans egne opplevelser i den libanesiske borgerkrigen på 1970- og 80-tallet. På den tiden var han antikristen, full av hat.

 

Minefelt

– Vi flyktet til USA, så jeg bodde der i mange år. Jeg fikk distanse til Libanon, og ble etter hvert nysgjerrig på fienden. Før ville jeg bare blåse hodet av dem. Da jeg gikk inn i materien, oppdaget jeg at også de kristne led. De var like fattige som oss, like utsatt for bomber og vold. Jeg klarte å utvikle en slags empati. Og er det noe BDS hater, så er det folk som prøver å se konflikten fra to sider, sier Doueiri.

Han mener at konflikten bare vil vedvare, at det ikke er noen tegn på at jøder og palestinere vil kunne leve i harmoni.

– BDS ville forby The Post, fordi Steven Spielberg har sympati med jøder. Heldigvis grep statsministeren inn nok en gang. Men i forbindelse med den offentlige diskusjonen om The Post, snakket Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah også negativt om meg. Da blir det sensitivt, for han leder det mest bevæpnede partiet i hele verden. Jeg følte at jeg havnet i et minefelt. Jeg fikk livvakt 24 timer i døgnet. Og en skuddsikker bil, sier Doueiri.

Han er blitt advart mot å dra tilbake til Beirut nå. Det er rett og slett farlig.

– Det er ikke slik en filmskaper skal leve. Men jeg vil helst ikke snakke om dette. Halvparten av libaneserne har boikottet Fornærmelsen. Kontroversene har ikke vært bra for filmen. En Oscar-nominasjon vil helle ikke endre noe i Libanon, for der mener jo veldig mange at Hollywood er styrt av jøder, sier Doueiri.

 

Tror ikke på sameksistens

Han hevder at folk som bor i Norge og mer siviliserte land i Europa, bare har en filosofisk tilnærming til krig og urettferdighet. At vi ikke kan forstå «dag til dag»-lidelsene.

– Jeg har en mye mer praktisk erfaring. Jeg ble slått hver dag, ble alltid stoppet av soldater, ble eksponert for mye dritt fra jeg var liten gutt. Nordmenn bor i et sivilisert land der lovverk og demokrati fungerer, der folk er uskyldige til de er erklært skyldige.

– Tror du muslimer og kristne kan finne sammen?

– Nei. Islam er ikke kompatibel med vestlige verdier. Jeg vet at det er politisk ukorrekt å si det, men vi må snart erkjenne at det faktisk er slik. Vi er rett og slett altfor forskjellige, sier Doueiri.

Etter debutfilmen i 1998 ble han forelsket i en kristen, libanesisk kvinne, Joelle Touma, som kom fra en antipalestinsk familie. De giftet seg og skrev etter hvert manuset til Fornærmelsen sammen. I prosessen ble de skilt.

– Det var en god skilsmisse. Vi har en datter sammen, vi er gode venner, og vi hadde et prosjekt som begge var engasjert i. Vi tenkte smart. For Fornærmelsen handler om livet vårt, sier Doueiri.

Han vurderer å lage en film om hendelsene på den amerikanske presidentens landsted Camp David i 1978, da det ble inngått en fredsavtale mellom Egypt og Israel.

– Det som skjedde der på et dramatisk plan, er usedvanlig spennende. Men det kan fort bli en annen film før det. Jeg har hatt flere møter i LA med en av Hollywoods største produsenter, Lorenzo di Bonaventura. Han ønsker å gjøre en film med meg i Midtøsten, på arabisk. Jeg spurte ham: «Lorenzo, du har laget Transformers, The Matrix og mye mer. Hvorfor denne filmen?». Han svarte: «Fordi jeg har gjort alt det andre». Han er virkelig tent på ideen.

 

Jobbet med Tarantino

– Du var kamera-assistent på Quentin Tarantinos fem første filmer, inkludert Reservoir Dogs og Pulp Fiction. Hvordan formet det deg?

– Mye. Vi jobbet veldig tett. Jeg var ved kameraet hele tiden og så alt som utfoldet seg fra Tarantinos perspektiv. Han er så grenseløs i alt han gjør, holder aldri tilbake. Filmene var også revolusjonerende. Det var en unik filmskole, sier Doueiri.

 
 

Annonse