- Da jeg var yngre gikk jeg til tider så langt inn i karakterene at jeg meldte meg ut av virkeligheten, forteller Cillian Murphy.
 
Peaky Blinders
Dunkirk
Anthropoid

VERBAL BOKSEKAMP - og subtile fornærmelser

Tekst: Geir Kamsvåg | Publisert: 15.01.18

I kinoaktuelle The Party ankommer Cillian Murphy middagsselskapet og går rett inn å badet og drar et par striper kokain. Derfra går historien over i en svart komedie.

BERLIN:  Vi møter en liten gruppe akademikere og politikere som høflig, på beste britiske maner serverer subtile fornærmelser mot hverandre som forrett til middagen.

The Party er en veldig britisk noirfilm som elegant balanserer timing og skarpe og kjappe replikker. Handlingen er lagt til en soaré hjemme hos den nye skyggehelseministeren, Janet (Kristen Scott Thomas). Hun har invitert til party for å feire seg selv og rollen som skyggeminister. Filmen er i svarthvitt og er en verbal bokseleksjon gjennom 78 minutter.

Det er langt fra finansmannkarakteren i filmen til den Cillian Murphy som Cinema møter i Berlin. Skuespilleren, hvis fornavn er uttales "Killian", fester et spirituelt forsvar for sin karakter i filmen og forteller at det er en type mennesker som han kjenner igjen fra virkeligheten.

- Egentlig er han bare en liten gutt. Jeg kjenner godt til den typen lyse hoder som blendes av rikdom. Da jeg studerte jus var det flere av de som studere økonomi og finans som ble headhuntet av de store bankene i City til feite lønninger. Det endret dem som mennesker. Det å komme fra Irland på den tiden og få slike tilbud var noe helt ekstraordinært. Det jeg er interessert i er dualitet, nyanser av menneskelig atferd. 

Cillian Murphy har selv endret sin tilnærming til rollene når han skal finne karakterene: - Da jeg var yngre gikk jeg til tider så langt inn i karakterene at jeg meldte meg ut av virkeligheten. Jeg har lært meg å bli mer avslappet – det handler jo egentlig bare om å ta på seg et kostyme og si noen replikker, men det handler om å gjøre det på beste måten, men ikke å ta med seg jobben hjem. Det gjorde jeg i begynnelsen av karrieren.

 

Timing og replikker

- Jeg ville virkelig jobbe med Sally Potter. Jeg elsker hennes arbeid. Hun er en fantastisk filmskaperen, en utrolig original stemme. Da hun sendte meg manus, elsket jeg virkelig ideen – og ikke minst hvordan karakteren min endrer seg totalt under filmen. I tillegg er det jo en fornøyelse å jobbe med denne fantastiske gjengen med skuespillere.

I tillegg til Cillian Murphy og Kristin Scott Thomas finner vi i andre roller Bruno Ganz, Timothy Spall, Patricia Clarkson, Cherry Jones og Emily Mortimer.

- Vi øvde alle først med Sally individuelt før vi alle kom sammen. Så kom vi sammen og hadde noen dagers repetisjon for å snakke gjennom scenene og begynne å utforske dem. Det jeg tror er at det er en ganske delikat balanse der - disse mørke åpenbaringer, dypt forstyrrende åpenbaringer, og deretter folks reaksjoner på dem. - Det som var viktig var å skape karakterer som publikum kunne identifisere seg med – slik at de kan tenke hvordan de ville ha reagert hvis de var i mine skoene. Sally er virkelig skuespillernes regissør. Hun elsker skuespillerne sine – og derfor evner hun å få det lille ekstra ut av alle. Hun er en varm person, men samtidig er hun tøff. Hun vet hva hun vil og krever mye av deg og pusher deg. Jeg liker å bli pushet. Hun er en regissør som ser alt.

Pushet ble han også i sin forrige rolle som soldat med posttraumatisk stresslidelse i Christopher Nolans Dunkirk. Den nå 41-årige iren har kommet lagt siden han debuterte i Stephen Bradleys The Tale of Sweety Barett i 1998 hvor han spilte mot Brendan Gleeson. Det stor gjennombruddet kom i 2002 med rollen som Jim i Danny Boyles 28 Days Later. Han har ellers blitt førstevalget til Christopher Nolan siden han ga ham rollen som Dr Jonathan Crane i Batman Begins i 2005. Siden har Nolan hentet ham til The Dark Knight, Interception og fjorårets store britiske krigsfilm Dunkirk.

 

Kunst og politikk

Hjemme er han en helt annen person enn karakteren hans som den kokainsniffende Tom i The Party. Cillian Murphy lever et stille liv med kone og to barn – helt uten offentlige skandaler. Han er veldig privat og skjermer familien fra offentligheten Han forteller att han fortrekker å følge barna til skolen fremfor å gå på den røde løperen. Han lever et liv fjernt fra de voldelige rollene han gjerne har på film og tv. 

The Party ble spilt inn rett før Brexit-avstemningen og de britiske motsetningen ligger under i filmen selv om man ikke gjorde endringer da resultatet var klart.

- Vi var halvveis ferdig med innspillingen så vi gjorde ingen endringer i manus som følge av resultatet av folkeavstemningen, men det som ble tydelig for alle var at det var et tektonisk skifte – et vulkansk gjennombrudd. Det førte til at noen mennesker ble lei seg, noen var forvirret - eller fortsatte som før. Jeg er fortsatt forvirret! Men vi fortsatte med det. Det som ble klart, muligens etterpå, var at det var noe i selve manuset som gjenspeiler denne virkeligheten. Ofte, uten å være for høy på det, er kunst langt bedre til å identifisere ting og kan være langt mer presis enn politiske kommentarer.

 

Provokasjon

- I filmen er de samlet for å feire Kristen Scott Thomas karakter, Janet, som er utnevnt til skyggehelseminister, pluss at det er flere referanser til parlamentarisk demokrati og humanistiske idealer. Føler du at det er en sterk politisk melding i filmen?

- Det er vel mer en slags provokasjon. Sally Potter provoserer publikum for å få dem til å tenke på disse tingene. Hun misjonerer ikke, men vil ha publikum til å reflektere, og ikke minst diskutere film i ettertid. Smarte filmer vet å underholdende og får deg til å le, men får deg også til å diskutere den på puben etterpå, forteller Cillian Murphy som nå er tv-aktuell i Storbritannia med fjerne sesong av BBC-serien Peaky Blinders, krimserien som har gått på BBC Two siden 2013. Serien handler om gategjengen Peaky Blinders som herjet i Birmingham på starten av 1900-tallet, i tillegg til Luc Bessons nye film Anna.

 
 

Annonse