-  Denis var både ydmyk og uredd.  Han skapte et univers for oss å jobbe i. Vi som skuespillere følte på hans totale hengivenhet og vi stolte blindt på ham, sier Gosling.
 
Denis Villeneuve, som etter Incendies, Prisoners, Sicario og Arrival regnes som en av verdens heteste regissører, sier at manuset til slutt fikk ham til å takke ja til å gjøre Blade Runner 2049.

Vi har møtt stjernene i «Blade Runner 2049»

Tekst: Gunnar Rehlin | Publisert: 27.09.17

Da Denis Villeneuve ble spurt om å lage den nye Blade Runner-filmen, var hans første instinkt å si nei. Nå kommer oppfølgeren Blade Runner 2049.

BARCELONA: For 35 år siden kom Ridley Scotts Blade Runner. Den er blitt stående som en av tidenes mest toneangivende og innflytelsesrike science fiction-filmer. Nå kommer oppfølgeren Blade Runner 2049, men for regissøren Denis Villeneuve var det ingen lett beslutning å takke ja til å lage filmen.

Det kom ikke noe spontant ja fra meg. Jeg følte det som en byrde, samtidig som jeg kjente på meg at dette har jeg lyst til, sier han når Cinema møter ham i Barcelona. 

Det er ennå noen måneder igjen til premieren, og både Villeneuve og hovedrolleinnehaveren Ryan Gosling er ordknappe. Ettersom filmen under vår samtale ennå ikke er ferdig, og ettersom filmverden liker å være hemmelighetsfulle, får de ikke gi noen detaljer. Det synes Villeneuve er vanskelig, og sier med en unnskyldende latter:

 Det er en veldig rar opplevelse dette. Jeg får ikke snakke om noe som vi ikke kan vise dere.

Men litt får Cinema se. Omtrent 10-15 minutter klipp, som gir en forsmak på hva som skal komme. Vi får ikke se så mye handling, men vi får se mye av det visuelle. Villeneuve har tatt tak i Ridley Scotts estetikk fra 1982-originalen, og jobbet videre med den. 

I den originale Blade Runner møtte vi Harrison Ford som Deckard. Deckard var en blade runner, hvis jobb var å lete opp rømte replikanter, det vil si kunstige mennesker, og eliminere dem. I filmen ble mannen som skapte replikantene drept, og i sluttscenen forsvant Deckard med en kvinnelig replikant som han ble forelsket i.

 

Lidenskapelig forhold

Nå har det gått 30 år. Deckard har vært forsvunnet like lenge. En ny blade runner, spilt av Ryan Gosling, oppdager en hemmelighet som truer hele samfunnet, og som gjør at det er svært viktig å finne Deckard.

Villeneuve, som etter Incendies, Prisoners, Sicario og Arrival regnes som en av verdens heteste regissører, sier at manuset til slutt fikk ham til å takke ja.

Det hadde vært enklere å takke nei. Men det er et så sterkt manus at jeg følte jeg trodde på det. Jeg måtte også forsikre meg om at jeg hadde Ridleys fulle støtte. Samtidig som jeg ikke ønsket å føle at han hang over skulderen på meg. Vi møttes. Han var utrolig imøtekommende, og sa at jeg kunne kontakte ham når jeg ville om det var behov for det. Han ga med den friheten jeg trengte. Hadde jeg følt at han skulle kontrollere ting, ville det ikke gått, sier Villeneuve ærlig.

Og hvilket forhold har så Villeneuve til Ridley Scotts Blade Runner?  Et svært lidenskapelig et, viser det seg. 

- Det er denne filmen som i stor grad har gjort at jeg jobber med film. Jeg så den da jeg var liten. Den fikk meg til å oppdage auteurer. Til å kjenne hvor mye en film kan berøre deg. Og ikke minst gjorde estetikken i Blade Runner enormt inntrykk. Den liknet ikke noe annet. På den tiden var det jo VHS som var det store, og Blade Runner ble den første filmen jeg eide selv. Jeg så den gang på gang. Man sier at man har bøker på nattbordet. Vel, Blade Runner var min ”nattbordsfilm”.

Filmen handlet om fremtiden, og jeg visste ikke om jeg skulle være redd eller ikke. Det var revolusjonerende, sier han.

Og hvordan ser så fremtiden ut i år 2049?

 

En tøffere verden

- Økosystemet har kollapset. Livet er mye tøffere. Jeg har forsøkt å bygge videre på det som skildres i film nummer én. Vi viser andre aspekter av fremtidens Los Angeles. Vi følger estetikken fra den første filmen, men klimaendringen som har inntruffet i historien, har skapt store forandringer, røper Villeneuve.

Fotografen Roger Deakins har vært en viktig medarbeider for Villeneuve. Han er blant annet kjent for sitt mangeårige samarbeid med Coen-brødrene. For Villeneuve har han satt sitt visuelle preg på Prisoners og Sicario.

- Vi spiste middag sammen samme dag som jeg sa ja til Blade Runner 2049. Han trengte ti sekunders betenkningstid. Jeg ville at han ønsket å gjøre mer science fiction. Roger er en mester. Han er besatt av lys og av naturalisme. Det som finnes i bildet, er der av naturlige årsaker. Det finnes ingen grenser, han følger sin egen logikk. 

 

Valgte bort green screen

Selv om det er godt med spesialeffektscener i den nye filmen, så var Villeneuve nøye på at så mye som mulig skulle bygges opp i studio.

- Jeg ville ha så lite green screen som mulig. Den grønne fargen gjør meg deprimert, sier han med en latter og fortsetter:

- Jeg ville gjøre en sci fi-film der man i prinsippet skulle kunne bygge opp alt. Da jeg første gangen kom i studio, og så hva som var blitt gjort, fikk jeg hakeslepp, sier han. 

 

Ingen nyinnspilling

Villeneuve understreker flere ganger at dette ikke er en nyinnspilling av Blade Runner. Hans film er en fortsettelse som utspiller seg 30 år senere. 

- Ideen stammer fra Ridley, og fra Hampton Fancher, som skrev den første filmen. Det er kanskje av interesse å vite at fra begynnelsen skulle blade runner jage androider. Men Ridley likte ikke det ordet. Han ville at de skulle finne opp et nytt ord som beskrev disse kunstig skapte menneskene. Det ble replikanter, sier han.

Harrison ”Deckard” Ford har også vært med på prosjektet fra begynnelsen. Opprinnelig skulle han også ha møtt Cinema i Barcelona, men han måtte innstille hele reisen.

Jeg vokste opp med Star Wars og Indiana Jones. Da jeg første gang skulle treffe ham - hjemme hos ham selv. Og jeg hørte at han sa ”kom inn”... Villeneuve lar det henge i luften for at vi skal forstå hvor stort det var for ham.

 

Fabelen om fremtiden

I Blade Runner 2049 er det imidlertid Ryan Gosling som har hovedrollen. Han så filmen for første gang da han var 14 år gammel.

- Da var den allerede rundt 10 år gammel, og jeg visste hvor stor den var. Det var første gangen jeg så en film der man ikke fikk vite slutten. Og det tenkte jeg lenge på. Det ble stilt spørsmål, men vi fikk ingen svar. Det spesielle med filmen er jo at den har fått litt rett om vår verden etter som tiden har gått. Å jobbe med sci fi-film gir deg sjansen til å male en grufull fremtid og håpe at vi aldri havner der, sier han.

Selv takket han ja med en gang, og forteller at han lente seg sterkt mot visjonen som Denis Villeneuve hadde. 

-  Denis var både ydmyk og uredd.  Han skapte et univers for oss å jobbe i. Vi som skuespillere følte på hans totale hengivenhet og vi stolte blindt på ham, sier Gosling.

Gosling forteller at han brukte lang tid på å forberede seg til rollen som Officer K.

- Dels fordi det er en veldig fysisk film, og det krevde trening. Men jeg tilbragte også mye tid med Denis for å komme inn i hans hode. Og vi snakket mye om det surrealistiske, sier han.

- Å treffe Harrison var stort. Den dagen han kom til innspillingen var det tåkete ute og jeg så etter silhuetten hans. Plutselig kom han ut av tåken! Nå som jeg har jobbet med ham, beundrer jeg ham ennå mer. Han fikk oss alle opp på et nytt nivå, sier Gosling.

Gosling får heller ikke lov til å avsløre for mye om Officer K. Men litt kan han fortelle:

- Han er en blade runner. Verden har gått videre og blitt et mer brutalt sted. Tilværelsen er mer isolert. Og mannen jeg spiller, har opplevd den endringen. Jobben som blade runner har endret seg. Filmen er mer neo noir, men også dypt personlig, sier han noe kryptisk.

 

Håper på Nesbø

Nå som Blade Runner 2049 endelig får premiere, skal Denis Villeneuve i gang med nye prosjekter. Trolig blir det en filmatisering av Jo Nesbøs bok ”Sønnen”, med handlingen flyttet fra Oslo til USA. Jake Gyllenhaal er tiltenkt hovedrollen. Villeneuve planlegger også en filmatisering av sci fi-klassikeren Dune.

- Den har jeg hatt lyst til å gjøre lenge. Jeg likte ikke den filmen David Lynch skapte over boken. Min film kommer til å bli helt annerledes, sier han. Og legger etter en stund til.

- Om jeg nå får gjøre den, altså. 

 

 
 

Annonse