Iram Haq setter fokus på æreskulturen og unge invandrerjenters situasjon i «Hv vil folk si». I hovedrollen finner vi stortalentet Maria Mozhdah fra Kristiansand.
 

På æren løs

Tekst: Geir Kamsvåg | Foto: Kristoffer Sandven | Publisert: 14.09.17

Iram Haqs nye film «Hva vil folk si» går rett inn i debatten om æreskulturen – og ikke minst hvordan unge jenter kontrolleres av redselen for hva folk vil si.

Det handler om skam, ære og rykter som kan ha en drepende effekt på hele familien.

Iram Haq er en av våre mest spennende filmskapere og en sterk kvinnestemme i en fremdeles mannspreget filmindustri – og hvor tokulturelle kvinnelige filmskapere er en sjeldenhet. Det er en sterk fortelling om en ung jentes løsrivelse fra familien og den sosiale kontrollen som preger livet hennes.

Hva vil folk si er tatt ut til filmfestivalen i Toronto. Mye av manuset til filmen er inspirert Irams egne opplever som ung. Fjorten år gammel brøt hun selv med foreldrene. Og akkurat som Nisha i filmen ble hun selv kidnappet av faren og tatt med til Pakistan.

Filmens Nisha lever et dobbeltliv. Ute er hun sammen med venner og er forelska i en norsk gutt. Hjemme lever hun slik foreldrene forventer. Så oppdager faren henne med den norsk kjæresten, og når faren tar henne på fersken kolliderer hennes to parallelle verdener brutalt. For å sette et eksempel bestemmer foreldrene seg for å kidnappe Nisha og sende henne til slektninger i Pakistan. Det er et land hun aldri har vært i før. Her skal hun lære lydighet og tilpasse seg foreldrenes kultur.

Hvor my av Iram Haq er det i karakteren Nisha?

- Jeg er jo inspirert av mine egne opplevelser og overført de til fiksjonen. Jeg har jobbet med det i mange år og latt historien modnes.

 

Forsoning

Da faren til Iram Haq fikk kreft og viste han skulle dø tok han kontakt og ville forsones. Han beklagde ovenfor henne det han hadde gjort.

- Vi kom i den perioden veldig tett på hverandre. Vi hadde vært uvenner i tjuefem år. Det var fantastisk å forsone seg og forstå hvem han egentlig var, hva som fikk ham til å gjøre de tingene han gjorde. Det har jo gitt arbeidet mitt masse ekstra, en dypere forståelse av far, og har bidratt til at det ikke bare er Nishas perspektiv jeg prøver å formidle, men også farens tankesett – hvorfor han gjør som han gjør.

- For meg var det helt fantastisk å komme tilbake til området hvor far kommer fra. Å finne hovedrolleinnehaver til filmen var ikke lett. Det var et og et halv år med audition. Da vi fant Maria var vi ikke i tvil. Hun er bare et stort talent og det har vært fantastisk å jobbe med henne. Vi har hatt veldig god kjemi underveis. Vi har jo bygget og laget Nisha-karakteren sammen. Det som er viktig for meg er at det skal virke troverdig, sant og nært. 

 

Fri vilje

Iram Haq har en sønn på tjueen år. Hennes egen oppvekst har preget henne og gjort at hun har ville gi sin egen sønn stor frihet i oppveksten

- Jeg er jo veldig bevisst på at min sønn skal ha en fri vilje, frie tanker – gjøre det han har lyst til og bli den han vil være. Det har vært viktig for meg at han har kunnet prøve og feile og finne ut av sitt liv på egenhånd. Jeg skal stå bak ham og støtte ham i hans valg. Det er veldig viktig for meg.

- Nå har vi både tredje og fjerde generasjons innvandrere fra Pakistan i Norge – hvorfor sitter æreskulturen så dypt?

- Det er et lite miljø og det handler mye om sosial trygghet å ivareta de verdiene og den måten de har blitt oppdratt på, og i dette miljøet er æren ganske viktig. Hvis du begynner å gjøre ting utenfor det miljøets aksepterte normer, så har det store konsekvenser og du blir fort en outsider. Ingen har jo lyst til å være det hvis man ikke er godt integrert i storsamfunnet. Da er det jo lett å tvilholde på gamle tradisjoner.

 

Kjente smerten

Nisha spilles av18-årige Maria Mozhdah fra Kristiansand. Hun har ingen filmerfaring fra tidligere utenom en liten rolle i tv-serien Kaptein Sabeltann. Selv kom hun til Norge som niåring og har slik sett levd halve livet sitt i Pakistan.

- Vi kom til Norge på vinteren med snø – og jeg husker jeg tenkte at det ser ut som et eventyrland – akkurat som de eventyrene jeg fantaserte om som barn, med vakre daler og skog. Det var som å gå rett inn i et maleri. Alle de tegningen jeg hadde laget som barn så jo ut som Norge.

For Maria var det en vekkelse å lese manuset og gå inn i Nisha-karakteren: –Jeg tenkte for en spennende karakter – og alt hun må gjennomgå. Det var en drømmerolle. Det har vært en spennende reise og finne frem til karakteren sammen med Iram. Jeg har jo måttet hente frem alle disse følelsene i meg selv for å gi det troverdighet. Etter hvert i innspillingen kommer man så godt inn i karakteren at man kjenner på smertene til Nisha selv – du trenger ikke å lage skuespill – det blir ekte. Det var fantastisk å oppleve at man kan gå inn i følelsene til en annen person.

- Hvordan har din egen familie reagert på rollen som Nisha?

- De har vært veldig støttende. Det er en så fin og viktig rolle. Jeg ble veldig glad da de støttet meg i mitt valg.

Iram og Maria har veldig forskjellige opplevelser når det gjelder oppveksten, noe de også har snakket om. Det de begge kan kjenne seg igjen i er at de har vokst opp med to kulturer i Norge – og at det er en forskjell å vokse opp som etnisk norsk og som pakistaner. 

 

Sosial kontroll

- Vi har jo kunne kjenne igjen hverandres følelser, sier Iram. – Vi måtte snakke oss gjennom det for å finne den Nisha som er i Norge og den Nisha som er i Pakistan.

- Bare en ting som kroppsspråket forandrer seg, forteller Maria. – I Norge tar Nisha stor plass, mens hun krymper i Pakistan og tilpasser seg omgivelsene. Det gjør jo vi mennesker når vi skal overleve.

Iram Haq er veldig spente på de reaksjonene hun vil få i det norsk-pakistanske miljøet på filmen:

- Min målsetting er å lage en film som kan sette fokus på dette problemet som er sosial kontroll – hva det gjør med oss og hva det innebærer. Jeg vil gjerne vise hva som skjer når man tilpasser seg andres behov og ikke det man selv har lyst til. Jeg håper jo at dette ikke blir møtt med en vegg, men at man kan diskutere temaet. Pakistanerne har jo vært her nå i femti år så det er klart det også er  en utvikling i enkelte miljøer, men det er en veldig sterke sosial kontroll som også finnes i flere andre innvandrermiljøer – blant arabere, kurdere, somaliere også videre.

 

Tenker likt

Selv om Iram er født i Norge og attenårige Maria kom hit for ni år siden føler de at tankegangen deres er nokså like. - Jeg tenker ofte på hvor like vi er, sier Iram. – Jeg tenker ikke på at hun ikke er født og oppvokst her.

- Jeg er jo blitt formet i Norge, sier Maria og jeg er nok veldig norsk. Jeg påvirkes jo av mine venner og jeg har nesten bare norske venner.

Maria er litt usikker på om hun vil satse på skuespilleryrket i fremtiden:

- Jeg har mange interesser. Jeg er veldig interessert i musikk og spiller klassisk gitar. Jeg er litt usikker på hva jeg vil satse på, men jeg er heldig som har foreldre som heier på meg uansett.

Iram mener at Maria er et godt forbilde for andre innvandrerjenter: - Hun er jo et kjempetalent i seg selv og jeg tror nok at når de ser henne spille så kan det være med å motivere andre til å ta gode valg og følge sine lyster og behov. Det er jo en veldig modig rolle og karakter hun har tatt på seg.

 

Spilt inn i India

Store deler av Hva vil folk si er filmet  i India. Det ville vært umulig å filme den i Pakistan. Til det er den altfor kritisk til det pakistanske samfunnet og kulturen. Irams far kom fra området vest for Rajasthan  på pakistansk side av grensen.

- Hvordan var det å spille inn film i India?

- Det var en drøm, sier de begge i kor. Det var så mye omsorg og kjærlighet – og ikke minst dyktige folk. Det var så mye humor og vi var jo glade hele tiden den lille gjengen som kom fra Norge – selv om vi ikke er vant til å stå opp halv fem om morgenen.

- Jeg var kjempenervøs på forhånd, forteller Iram Haq. Det var jo et helt annet maskineri en hva jeg er vant med i Norge. Det var hundre stykker tilstede på settet. Det var hundre mennesker jeg ikke kjente; indere, dansker, svensker og tyskere. Du kjenner ingen og så skal du kjøre showet, men vi var som en stor familie og det var veldig gøy å være sammen. Det var en morsom reise. Jeg vil veldig gjerne tilbake dit. Det var litt rart å komme hjem til Norge og skyte scener i ti minusgrader når du kommer fra sol og sommer der. Man savner jo også raskt cateringen på indiske innspillinger – maten er et spill av farger, dufter og smaker.  

- De siste årene har det vært en rekke indiske filminnspillinger i Norge, men du er vel den første som går andre veien?

- Ja, jeg tror det – og kan anbefale India som innspillingssted, sier Iram. – Også kan jeg språket – det hjelper veldig. Det har jo alltid vært en barndomsdrøm for meg å komme til India. Faren min var født og oppvokst før India for sytti år siden ble delt i India og Pakistan. Han fikk aldri reist tilbake dit, men så fikk jeg nå den muligheten til å reise til de områdene som slekten kommer fra.

- Den vil vel heller aldri bli vist i Pakistan?

- Nei, det tror jeg nok er nok helt utelukket, men jeg håper at den kan bli vist i India.

 

 
 

Annonse