Hvis Luc Bessons filmatisering av tegneserien «Valerian» lykkes på kinoene kan det bety store forandringer for europeisk filmbransje.

Agenter i tid og rom

Tekst: Torgeir Blok | Publisert: 29.07.17

4. august kommer Valerian and the City of a Thousand Planets på norske kinoer. Med et budsjett på over 1.5 milliarder kroner er det den dyreste europeiske filmen noen sinne, og forventningene strekker seg mot stjernene.

Men hvem er egentlig Valerian?

I tegneserien som filmen er basert på, er Valerian en standhaftig tidsagent, opprinnelig født en gang på 2700-tallet. Innen den tid har mennesker ikke bare funnet ut hvordan man kan reise i tid og rom, men hele verden har oppnådd en slags utopi, hvor ingen trenger å jobbe. Befolkningen er isteden opptatt med å ruse seg på drømmer, og Valerians jobb er å stoppe andre tidsreisende fra å skape paradokser som kan ødelegge status quo. En slags tegnet Timecop altså, dog uten andre likheter med van Damme filmen.

I seriens første eventyr blir Valerian sendt av gårde til det 11 århundre. Der treffer han Laureline, og de to reiser så sammen på eventyr i tid og rom resten av serien. Allerede ved deres første møte, redder hun ham ut av en knipe, noe hun skal gjenta utallige ganger siden. For om Valerian ikke akkurat har det raskeste hamsteret i tankehjulet, er Laureline på alle måter hans bedre halvdel, og ettersom serien utvikler seg tar hun også til stor del over rollen som hovedperson. Like kløktig som hun er sexy, er det ofte hun som redder dagen når Valerian roter det til.

 

Innflytelsesrik

Tegneserien er opprinnelig fransk, og ble første gang utgitt i 1967. Den er skrevet av Pierre Christin og tegnet av Jean-Claude Mézières. Historien strekker seg over 21 hovedalbum, i tillegg til en håndfull ekstraalbum som forteller kortere eventyr. Fem av albumene er utgitt på norsk, under tittelen «Linda og Valentin – Agenter i tid og rom», og serien har også gått som biserie i «Fantomet». I 2007 dukket tidsagentene også opp i en animert tv-serie med tittelen Time Jam: Valerian & Laureline.

På tross av at det er 50 år siden karakterene så dagens lys, har de aldri oppnådd stor berømmelse utenfor tettpakkede tegneseriebutikker. Likevel har serien hatt enorm innflytelse, særlig på Star Wars-universet som åpenbart har hentet en rekke ideer rett ut av heftene om Valerian. Kultklassikeren The 5th Element er på mange måter også å anse som en slags hyllest til Valerian, og det er samme regissør, Luc Besson, som nå endelig har brakt Valerian til kinolerretet.

 

Meningsfull fremtid

Som fan av tegneserien er undertegnede noe skeptisk til valget av hovedrolleinnehaver, da guttevalpen som spiller Valerian i filmen, ikke er i nærheten av like mandig som karakteren i tegneserien. Likevel ligger mye av seriens appell i at den ikke er noen action-bonanza, og Valerian er heller ikke noen typisk muskuløs actionhelt. Eksplosjonene og laserskuddene som er å se i filmens trailer, gjør meg derfor også litt bekymret.

Tegneserien tar snarere en intellektuell vinkling, og fungerer som et motstykke til de bombastiske stjernekrigene vi kjenner fra Hollywood. Valerian er mer en eventyrserie hvor fokuset er på å utforske nye verdener, med merkelige innfødte og deres rare skikker. Som all sci-fi, er fremtidsaspektet naturligvis egentlig bare en måte å se vår egen verden med skråblikk, og serien tyr ofte til humor for å gjøre narr av karikerte gjerrigknarker, firkanta byråkrater, og fastlåste fundamentalister. Konfliktene blir aldri løst med voldelig action, men heller med kløktige snarveier, fiffig teknologi, eller ved å introdusere to vidt forskjellige karakterer til hverandre. Enten det handler om politikk, religion, innvandring eller kjønnsforskjeller, er det underliggende temaet alltid å skape forståelse og respekt på tvers av kulturer.

 

Stort karaktergalleri

På sine reiser møter tospannet et hav av herlige karakterer, deriblant den onde tidsagenten Xombul som ønsker å ta over universet, et vanndyr av rasen Glapum med forkjærlighet for fransk mat, og de kverulerende Shingouzene som skal prute på absolutt alt. I et album som kan minne om The Wizard of Oz, snubler heltene over to kranglefanter med overlegen teknologi, som viser seg å være den kristne Gud og hans sønn Jesus. På en av filmens plakater kan man også så vidt skimte navnet ”Korben” som kanskje hinter til et møte med karakteren Korben Dallas, som Bruce Willis spilte i The 5th Element.

De første albumene er episodiske og forteller hver sin separate historie, men etter hvert blir eventyrene utvidet til å strekke seg over flere album. Og da et tidsparadoks gjør at hele jordkloden forsvinner i album nummer 12, blir jakten på å finne planeten tilbake, tema for resten av serien. 

Besson har avslørt at filmen hovedsakelig er basert på det sjette albumet, «L'Ambassadeur des Ombres» eller «Skyggenes ambassadør». Her kommer Valerian til universets sentrum, Point Central, eller Alpha som det har blitt omdøpt i filmen. Der finnes en gigantisk romstasjon, som er sammensatt av tusenvis av forskjellige byggverk fra ulike romvesener, og det er dette som er «byen av tusen planeter» som nevnes i filmens tittel.

 

Franchise

Håpet til Besson er naturligvis at filmen skal gjøre såpass suksess, at det blir mulig å lage en oppfølger, og sådan starte en ny franchise med en lang rekke filmer. Dette er derimot ikke første gang Besson filmatiserer en tegneseriehelt fra sin barndom, og hans forrige forsøk var ikke spesielt vellykket. I 2010 regisserte han The Extraordinary Adventures of Adèle Blanc-Sec, om en ilter fransk forfatter som jager en dinosaur og en mumie gjennom gatene i Paris. På tross av et morsomt konsept, var gjennomførelsen ikke særlig imponerende, og filmen fikk ikke engang kinodistribusjon i Norge.

Hvis Valerian derimot går i overskudd, kan det bety store forandringer for europeisk filmbransje. Da slike megaproduksjoner fikk fotfeste i Hollywood, snudde det opp ned på hvordan ting ble gjort der til lands. De gigantiske budsjettene betød blant annet at filmskaperne måtte nå bredt for å tjene tilbake pengene, og dette medvirket til at sjangre som tidligere peilet seg inn på voksne publikum, ble mer familievennige for å kunne selge billetter til mindreårige. Dette strider stikk i strid med hele konseptet til Valerian, da serien til stor grad handler om å utforske nyanserer i konflikter, snarere enn å forenkle. Om det vil passe inn i et barnevennlig format gjenstår å se, og filmen kan derfor sies å være et paradoks i seg selv.

 

 
 

Annonse