Filmfakta

Originaltittel: Toivon tuolla puolen
Med: Ville Virtanen, Kati Outinen, Tommi Korpela, Sherwan Haji, Jörn Donner, Sakari Kuosmanen
Manus: Aki Kaurismäki
Regi: Aki Kaurismäki
Genre: Drama
Produksjonsår: 2017
Nasjonalitet: Finland
Lengde: 1 t. 41 min.
Distribusjon: Arthaus
Premiere: 04.08.2017

Kaurismäki briljerer

Tekst: Geir Kamsvåg | Publisert: 18.07.17

Den andre siden av håpet er en vakker naiv saga om godhet og menneskelighet - med kjærlighet til vår tids filleproletariat – enten de er flyktninger eller forfyllet sosialklientell.

Finlands største regissør har siden begynnelsen av 1980-tallet laget filmer om enkeltpersoner i samfunnet som lever på livets skyggeside og sett på livet fra rennesteinsperspektiv.

Både i hans forrige film Le Havre og i hans nye film Den andre siden av håpet som stakk av med Sølvbjørnen i Berlin, tar han utgangspunkt i flyktningenes situasjon.

I Den andre siden av håpet møter vi to stykker på flukt og leting etter et bedre liv. Utgangspunktet deres er helt forskjellig.  Syreren Khaled (Sherwan Haji) har fått avslag på asylsøknaden sin og har rømt fra asylmottaket. Den middelaldrende skjorteselgeren Wikström (Sakari Kuosmanen) har reist fra sin alkoholiserte kone og bruker sine siste penger på overta den nedslitte restauranten Siste Stopp. Klientellet er like loslitt som restauranten.

Aki Kaurismäki har en særegen evne til å fremstille mennesker som de er. Her er det ingen store ord, og skuespillerne er nesten uten mimikk. Kombinert med regissørens stil gir det filmene en usedvanlig stil og kraft i fortellingen. Det er langt fra Hollywoods glamour til Aki Kaurismäkis Helsingfors. Hans karakterer er både stygge og fulle av skavanker. Her er ingen pekefingre. Filmskaperen skildrer mennesker og gir håp til menneskeligheten uten å skildre mennesker som bedre enn de er.

Aki Kaurismäki kryssklipper mellom disse mennenes skjebne og etter hvert krysses deres spor som ender i et komisk slagsmål som slutter med at Wikström ansetter Khaled på restauranten og gjemmer ham for myndighetene.

Alle Aki Kaurismäkis filmer gjennomsyres av en dyp humanisme. For Mannen uten minne (2002) fikk Aki Kaurismäki Juryens store pris i Cannes i 2002 og en Oscar-nominering i kategorien ”Beste fremmedspråklige film” samme år. I protest mot USAs og George W. Bushs Irak-politikk nektet han å komme til Oscar-gallaen. Dermed var han ikke aktuell som vinner av kategorien.

Som vanlig er med Kaurismäkis filmer er den svarte humoren aldri langt unna. Til tross for det tematiske alvoret er dette mest sannsynlig en av de morsomste filmene du kommer til å se på kino i år.

 
 

Annonse