Filmfakta

Originaltittel: Natt til 17.
Med: Samakab Omar, Thea Sofie Loch Næss, Mohammed Alghoul, Burhan Ahmed, Kaan Kozanli, Torkel Dommersnes Soldal, Nora Tyldum Lunør, Cathrine Monton, Andrea Sitara Gran, Ferdinand Falsen Hiis
Manus: Sebastian Torngren Wartin
Regi: Eirik Svensson
Genre: Drama
Produksjonsår: 2014
Nasjonalitet: Norge
Lengde: 1 t. 23 min.
Distribusjon: Nordisk Film Distribusjon AS
Premiere: 04.04.2014

Hard dags ferd

Tekst: Per Olav Heimstad | Publisert: 03.04.14

Natt til 17. forteller om et døgn i livet til bestekompisene Sam og Ali, to femtenåringer på skråplanet, som får utfordret vennskapet sitt når de begge får følelser for den fagre Thea.

Regissør Eirik Svensson og manusforfatter Sebastian Torngren Wartin ønsker å formidle en naken og ekte skildring av mistilpasset og frustrert Oslo-ungdom. Selv om filmen forsøker å fremstå rå og ufiltrert, så blir det aldri sjelsettende. Vi snakker ikke Kids (1995) eller Bully (2001) her, men for all del, disse ungdommene stjeler i det minste noe øl, de røyker og slåss litt, og puler hvis absolutt alt klaffer, får vi vite. Men aller, aller mest har de det i kjeften.

Det som imidlertid blir stående som mest minneverdig er relasjonen mellom Sam, med somalisk bakgrunn, og Amir, med palestinsk bakgrunn. Hva er viktigst? Deres vennskap eller deres mer eller mindre kåthetsdrevne følelser for den vakre jenta? Klassisk trekantproblematikk. Noen stotrende replikkavliringer til tross, det er gøy å se hovedpersonene og deres fargerike kompiser i sjelfullt og engasjert samspill, ofte akkompagnert av mye poetisk og vakker kameraføring, samt et veldig målgrupperelevant lydspor.

Det virker imidlertid litt vel sort/hvitt at majoriteten av guttene i filmen er minoritetskulturelle småbanditter fra østkanten, og jentene de omgås primært er vakre og velkledde frøkner fra bemidlede hjem i vest. Ingen i mellom. Det er også nokså nyanseløst at selv på en folkefull hjemme-alene-fest (et arrangement helt uavklart med vertinnens overdrevent godtroende foreldre, selvfølgelig), ser man knapt en valke eller en kvise. Høy glansbildefaktor, altså, hva ungdomsutseender angår.

Uansett, litt av hvert skjærer seg på denne festen, naturligvis, og den ene frustrasjonen etter den andre kommer til overflaten. Her er det mange problemområder karakterene må ta stilling til, og det er her filmen har mye å gi til sitt unge kinopublikum. For som publikummer er det nok absolutt en fordel å være tenåring. 

I fjor viste regissør Eirik Svensson svært gode takter med sin debutfilm En som deg. Natt til 17. er en fin og interessant forlengelse av en gryende regissørkarriere. Man må gjerne knytte forventninger til hva Svensson kommer til å by på videre i sitt virke.

 

 

 

 

 

 

 
 

Annonse