Filmfakta

Originaltittel: Mormor og de åtte ungene
Med: Ingrid Bolsø Berdal, Marit Opsahl Grefberg, Thomas Bye, Frida Hellen, Arnold Efraim Vogt Granqvist, Ada Elektra Grytten, Hedda Kanutte Grytten, Emma Spetalen Magnusson, Amund Wiegand Blakstvedt, Anna Petronella Gurowska Nygaard, Steinar Sagen, Jarle Bernhoft, Robert Skjærstad, Marianne Mørk Larsen
Manus: Birgitte Bratseth, inspirert av Anne Cath Vestlys populære bøker om Mormor og de åtte ungene
Regi: Lisa Marie Gamlem
Genre: Familiefilm / Musikal
Produksjonsår: 2013
Nasjonalitet: Norge
Lengde: 1 t. 6 min.
Distribusjon: Nordisk Film Distribusjon AS
Premiere: 16.08.2013

Hvor er mormor?

Tekst: Per Olav Heimstad | Publisert: 14.08.13

Mormor og de åtte ungene  byr på halvhjertet koreograferte og uspennende filmede dansenumre.

Alle de som har vokst opp med Anne-Cath. Vestlys bøker om Mormor og de åtte ungene (skrevet på 50-80-tallet) og filmatiseringene fra sent 70-tall, har i dag forhåpentligvis en sønn, niese, barnebarn eller en nabounge eller no’nå ta med seg på høstens filmmusikalversjon av mormor-universet. Her er det lunhet, harmoni, humor, fryd og varme for alle penga.

Nei, forresten. Ikke for alle penga. Når man løser kinobillett må man også finne seg i å betale for en fleng halvhjertet koreograferte og uspennende filmede dansenumre,en svært ujevn Ingrid Bolsø Berdal som ikke mestrer kjemien med mann og barn som filmens flerbarnsmamma, en irriterende lettfanga lastebiltyv – samt gjentatte sanginnslag som legger seg på helt andre stemningsmessige topper (i sentimentaliteten eller munterhetens navn) enn det handlinga innimellom klarer å bygge opp til.

I tillegg, og dette er ille, så mangler mormor tilstedeværelse – på mange måter. Man kan riktignok ikke forvente å bli like godt kjent med alle disse ungene i en 67 minutter lang film, men det burde ikke være for mye forlangt at selveste Vestlys mormorkarakter får skinne litt. Men i produksjonsselskapet Paradox sin versjonen mangler denne karakteren MYE.

Til tross for at rolleinnehaveren Marit Opsahl Grefberg (77) ikke har det samme glimtet i øyet som Anne-Cath Vestly selv hadde i rollen i sine egne 70-tallsinnspillinger, så kan men vel knapt bebreide verken gamlemor selv eller castingansvarlig for det stusselige utfallet. Her må regi og manus ta støyten for at mormor-tittelforsvareren ikke får levert. Grefberg har fått svært lite å spille på, og istedenfor å fremstå som en litt crazy og søt bestemor alle ønsker seg, blir hun avmålt, med en intetsigende og tilbaketrukken figur. Og når hun først i en scene blir gitt litt spillerom må hun fremføre en merkverdig og teit eggedosislage-sang.

Uansett, midt opp i all slags plot (mormor på rømmen, stjålet lastebil, ødelagt hjulvisp, skjør 70-talls familieøkonomi, barn som må holdes skjult) lykkes Thomas Bye å gjøre en brillefin rolle som familiefar. Filmen skal også ha honnør for å våge og gå tett på sine varierte og spennende statister og smårollerinnehavere. Dessuten vil nok mange ha gleden av Jarle Bernhoft som mixmasterselger. OG, scenografien, spesielt den innendørs i familiens bygårdsleilighet, er en fryd.

 

 

 

 
 

Annonse