Et øyeblikk frihet er en film full av gode intensjoner, men lite mer.
Et øyeblikk frihet var fjorårets østerrikske Oscar-kandidat og fikk Publikumsprisen både ved Film fra Sør og i Tromsø.
Regissøren flyktet selv fra Iran som barn sammen med sin familie og har slik sett nærhet til fortellingen – og fortellingen er nok mye basert på egne opplevelser.
Vi har etter hvert blitt fôret med en rekke filmer lagt til grenseområdene mellom Irak, Iran og Tyrkia – fortellinger om flyktninger som drømmer om et bedre liv i Europa. Og det er et av problemene med Arash T. Riahis film – du føler at du har sett filmen tidligere.
Et øyeblikk frihet forteller tre separate historier om iranske og irakiske flyktninger som strander i FN-byråkratiet i Ankara. Hovedfokuset er en familie med to barn som prøver å gjenforenes med sin familie som har fått oppholdstillatelse i Østerrike. De kjemper for å oppnå flyktningsstatus. Men familiefaren mislykkes i å skaffe dem flyktningstatus. Resultatet er fortvilelse og desperasjon. Det hele ender i tragedie – som kona må hanskes med. Familien rammes av enorm skam- og skyldfølelse når fiaskoen er et faktum. Samtidig befinner hun seg i en verden hvor andre prøver å utnytte hennes desperate situasjon til egen vinning. Ankara fremstår som en by hvor politiet er korrupt, og det iranske sikkerhetspolitiet har infiltrert både flyktningene og det lokale rettsvesen og byråkrati – hotelleierne er griske – og det er få å stole på.
Andre flyktninger har en mer fatalistisk tilnærming til problemene. Humoren blir overlevelsesmekanismen når de kjører seg fast i byråkratiet. Ikke minst gjelder det Fares Fares' rolle som kurdisk flyktning. Han bringer smilet inn i en ellers tragisk film – som er lastet fullt av alt det som finnes av klisjeer.
Et øyeblikk frihets store problem er at den helt mangler originalitet. I stedet er den full av gode intensjoner. Som i alle disse filmene møter vi en sympatisk familie på flukt. Underveis møter de problemer og lurendreiere. Du sitter igjen med en følelse av at dette er gjort før. Det blir langhalm, og filmens 112 minutter virker atskillig lengre.
Et øyeblikk frihet er en politisk korrekt film som ikke evner å fortelle oss noe nytt.
