En mann våkner opp på et badegolv med blodige klær. Han dusjer, skifter klær og sykler til jobb. Som om alt var normalt, noe det ikke er.
Krister, hovedperson i filmen Apen, går på jobben som kjørelærer, spiller tennis og besøker sin mor, men vi får fort følelsen av at noe er galt. Krister begynner å oppføre seg rart. Han blir agressiv, irrasjonel og ufokusert. Det er tydelig at noe plager ham. Olle Sarri, som spiller Krister, får frem galskapen og frustrasjonen på en måte som er veldig overbevisende og realistisk. Det er lett å tro på Sarri i rollen som den psykisk ustabile mannen.
Regissør Jesper Ganslandt har fra før regissert filmen Farvel Falkenberg, og med thrilleren Apan viser han seg som en dyktig regissør. Her tar han opp tema rundt menneskesinnet, traumer og psykologi på en mesterlig og beksvart måte. Filmen er noe vågal og kontroversiell, da de vonde og mørke følelsene som formidles vil få de fleste til å føle ubehag. Apen treffer som en hard knyttneve i mellomgolvet, og det er derfor ingen god magefølelse man sitter igjen med etter å ha sett den. Til tross for at dette er så langt fra en solskinnshistorie som det er mulig å komme, gir filmen allikevel en kino-opplevelse man bør få med seg.
