Slumdog Millionaire forener det beste av to verdener og framstår som et mesterverk.
Unge Jamal er plukket opp fra Mumbais gater til å delta i den populære indiske varianten av ”Vil du bli millionær”. Ved filmens start har han, mot alle odds, svart riktig på alt så langt, og har kun ett spørsmål igjen. Programlederen, en slags Frithjof Wilborn fra helvete, ser ingen andre forklaringer på denne usannsynlige suksessraten enn juks eller bedrag og setter i gang en regelrett tortur av vår heldige (?) helt for å finne ut hvordan han klarte å komme opp med de riktige løsningene. Svaret på dette ligger imidlertid i mange små og store hendelser Jamal har opplevd.
Slumdog Millionaire forteller dermed historien om Jamals dramatiske liv, via flashbacks til disse skjebnesvangre øyeblikkene. Den følger dermed til en viss grad en episk fortellerstruktur, men med avhøret og spørreprogrammet som ramme og en medrivende kjærlighetshistorie i bunn, får den også med seg framdriften til den klassiske dramaturgien.
Det beste av to verdener har den også i form av regikombinasjonen Danny Boyle og Loveleen Tandan. Sammen har de laget et fengende og fargerikt mesterverk som inneholder alle ingrediensene som gjorde Shallow Grave og Trainspotting til moderne, britiske klassikere – svart humor, sitrende spenning, heftige klipp, utradisjonell fortellerstruktur, ekspressivt foto og ikke minst fet musikk – i en sterkt krydret blanding som kjennes veldig indisk.
