Siste tango i Paris
 

Filmfakta

Med: Marlon Brando, Maria Schneider, Jean-Pierre Léaud
Manus: Bernardo Bertolucci, Franco Arcalli, Agnés Varda
Regi: Bernardo Bertolucci
Genre: Drama
Produksjonsår: 1972
Nasjonalitet: Frankrike/Italia
Lengde: 2 t 9 min

Fordums banebryter

Tekst: Dag Sødtholt | Publisert: 20.04.11

Jeg skal ikke avsverge at det kan dukke opp en spennende tolkning som vil åpne denne filmen opp for meg. Men etter gjennom årene å ha forsøkt tre ganger, fortoner det seg like mystisk som den blå boksens funksjon i Mulholland Drive at den i sin tid ble ekstatisk mottatt som et vannskille innen filmkunsten. Den kvinnelige hovedpersonen, spilt av den usjenert brystfagre Maria Schneider, er søt og naturlig, men karakteren hennes er fullstendig uinteressant. Lange passasjer av filmen går med til en sidehistorie om en filminnspilling som mest av alt virker som en satire over fransk nybølgefilm. Det parodiske ved dette er sikkert tilsiktet, men hensikten er fortsatt ganske uklar for meg.

Da står man igjen med – og jeg innrømmer at det ikke er lite – den fortjent berømte rolleprestasjonen fra Brando, som forfriskende raser inn i Bertoluccis litt fornemme europeiske kunstfilmverden som en bannende bøffel. Karakteren hans er avvekslende spilt med ironisk distanse og selvutleverende hudløshet som, sammen med de like utleverende sexscenene, var hovedgrunnen til filmens entusiastiske geniforklaring og sjokkeffekt. I tillegg har vi unektelig elegante visuelle løsninger, og en smektende, til tider pirrende «upassende» filmmusikk som sprenger seg vei inn i filmen på de mest uventede tidspunkter. Men som helhet er det for mye som trekker ned.

Nytt nummer!

REGLENE FOR FRIHET

– Jeg ønsker å gjøre det som føles gøy og sant i øyeblikket, istedenfor å være strategisk i den ene eller andre retningen, sier INGRID OLAVA. I januar dukker hun opp i en av rollene i Kim Hiorthøys spillefilmdebut The Rules for Everything, snaut to måneder før hun feirer tiårsjubileum som plateartist.
 
 

Annonse