Sherlock
 

Filmfakta

Med: Benedict Cumberbatch, Martin Freeman, Una Stubbs, Mark Gatiss
Manus: Steven Moffat, Arthur Conan Doyle, Mark Gatiss
Regi: Paul McGuigan, m.fl.
Genre: Tv-serie/Drama
Produksjonsår: 2010
Nasjonalitet: Storbritannia
Distribusjon: SF Norge A/S

Moderne klassiker

Tekst: Hanne Bernhardsen Nordvåg | Publisert: 19.04.11

Det finnes vel ikke tall på hvor mange filmatiseringer som finnes av Sir Arthur Conan Doyles småeksentriske eremittetterforsker, Sherlock Holmes. Sist ute var Guy Ritchie, som med relativt god suksess klarte å CGI-ifisere krimfortellingen og plassere en moderne Sherlock i det viktorianske England. BBC har dog valgt å dra den enda lenger i denne tre-episoders serien (episoder à 90 minutter), hvor de rett og slett spør seg hvordan Sherlock Holmes hadde framstått om han virkelig var en mann av det 21. århundre. Og resultatet må sies å gå i alle fall ovennevnte filmatisering en høy gang, og det er virkelig like fornøyelig som en iPad på julaften.

Og apropos iPads, så spares det i grunnen lite på teknologiske hjelpemidler når Sherlock Holmes i denne omgangen skal løse krimgåter – lever man i det 21. århundre, så lever man i det 21. århundre, selv om man heter Sherlock og har evnen til å lese mennesker og situasjoner aldri så godt. Dermed får vi i en for øvrig briljant rolletolkning av Benedict Cumberbatch, se en Sherlock som både blogger, sms-er og GPS-er med iPhonen, og dr. Watson – i Martin ”Bilbo” Freemans skikkelse – er på sin side Afghanistan-veteran. Det moderne perspektivet åpner også for at serien mye mer fritt kan leke med spørsmål av mer privat natur, som om vår helt egentlig er skaphomo og om han kanskje ikke er et snev angrepet av Aspergers – spørsmål som kanskje var både tabubelagte eller inteteksisterende da Sherlock først så dagens lys, men som nå fungerer som utsøkt krydder til historien.

Fallgruben her kunne vært å dra den for langt, men BBC klarer kunststykket med ikke å bli høye på egen innovativitet og klarer å holde både nøkternhet og kløkt i moderniseringen. For der hvor vi riktignok nesten overlesses av de ovennevnte elementer, er for eksempel publikumsfrierier i form av både filmtriks og storslåtte actionscener faktisk noe av det som det spares mest på – de er så å si fraværende. Det er den opprinnelige historien som er viktigst – mysteriet –, og serien klarer dermed å ivareta den klassiske krimfølelsen man skal få når man overværer Sherlock i arbeid. Essensen av Sir Doyles klassiske helt er i aller høyeste grad bevart, og bare det at Sherlock sedvanligvis er kledt opp i en sort ullfrakk er med på å markere tidløsheten ved karakteren.

Dette er solid, det er godt håndverk – fra manus til klipp – og det er underholdende som bare det.

Nytt nummer!

REGLENE FOR FRIHET

– Jeg ønsker å gjøre det som føles gøy og sant i øyeblikket, istedenfor å være strategisk i den ene eller andre retningen, sier INGRID OLAVA. I januar dukker hun opp i en av rollene i Kim Hiorthøys spillefilmdebut The Rules for Everything, snaut to måneder før hun feirer tiårsjubileum som plateartist.
 
 

Annonse